Av: John-Anker Zwart, forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus | Leder av Forsknings og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Oslo universitetssykehus.

Gjett hva som er Norges største og dyreste helseproblem? (Svar nederst på siden).

I løpet av en måned får nesten alle voksne vondt et eller annet sted i muskler og skjelett, viser statistikken. Som regel er plagene forbigående. Men hos alt for mange er plagene kroniske. Livskvaliteten svekkes, folk blir uføre.

Like dyrt som jagerflyene

Målt i utbredelse og kostnad er muskel- og skjelettplager Norges største helseproblem. Vi har beregnet kostnaden til 73 milliarder kroner i året. Dette er mye penger.

Det er nesten like mye som prisen på de nye F-35 jagerflyene, en av Norgeshistoriens største investeringer noensinne.

Hvis vi ikke gjør noe for å redusere dette tallet, vil vi ha spist opp oljefondet i løpet av en mannsalder!

I forhold til omfang og kostnad, er det et paradoks at muskel- og skjelett er en av sykdomsgruppene vi leger kan minst om. Den får også lite oppmerksomhet fra politikere og i helseplaner. Forskningsstøtten er også utrolig lav.

Hvorfor er det slik?

Først og fremst er fagmiljøene spredt. Det hjelper ikke at det som skjer av forskning er svakt samkjørt. Over tid har pasientforeninger for andre sykdommer vært flinkere i kampen om oppmerksomhet. Dessuten dør du ikke av muskel- og skjelettplager. Når dramafaktoren er lav, blir den generelle interessen lav.

Men ting er i ferd med å skje i Norge.

Nasjonal forskningssatsing

I 2012 etablerte Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning en forskningssatsing for muskelskjelett-helse. Hovedmålet er å fremme samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene i feltet.

Satsingen kanaliserer midler til fagfeltet, og initierer forskning på fagområder som i dag er dårlig dekket og hvor vi har kunnskapshull. Satsingen sikrer også en mer effektiv bruk av felles infrastruktur og støttefunksjoner, og virker samlende på en rekke små og sårbare forskningsmiljøer.

Tanken er å knytte sammen primærhelsetjenesten og forskningsmiljøene på universiteter, høyskoler og sykehus. Forskningssamarbeidet mellom helseregionene, og på nasjonalt og internasjonalt nivå skal styrkes. Mange nye samarbeidsformer og nettverk har kommet ut av dette. Et godt eksempel er den nasjonale forskningskonferansen for muskel- og skjeletthelse, 6.-7. november.

Et annet positivt tiltak er at det er avsatt 100 mill i statsbudsjettet for å styrke klinisk forskning. Pengene er øremerket seks definerte satsningsområder, hvorav muskel- ogskjelett er det ene.

Godt håp

Ved hjelp av friske forskningspenger er det godt håp om at vi på sikt får en bedre forståelse av sykdommenes årsaker, bedre forebygging, behandling og rehabilitering.

Problemet er globalt. I følge Verdens helseorganisasjon er sykdommer, skader og plager i bevegelsesapparatet verdens nest største årsak til uførhet, etter psykiske lidelser.

The Bone and Joint Decade – også kjent som ”Global Alliance for Musculoskeletal Health” – er et internasjonalt nettverk som jobber tett opp til beslutningstagere og Verdens helseorganisasjon for å sette muskel-skjeletthelse på dagsorden.

Foreningen Muskel Skjelett Tiåret (MST) er den norske avdelingen av det internasjonale nettverket. Her er pasient- og helseprofesjonsorganisasjoner og sentrale fagmiljøer representert. Målet er å øke oppmerksomhet om saken og stimulere til tiltak og økt kunnskap i Norge.

I fjor utga foreningen i samarbeid med Helsedirektoratet rapporten ”Et muskel og skjelettregnskap”. Den gir en svært god beskrivelse av omfang og kostnader.

Det er altså mye bra aktivitet på gang.

Sprikende kunnskaper

Men fortsatt krever pasientgruppen mye ressurser. I kommunehelsetjenesten alene står disse pasientene for anslagsvis 15 millioner konsultasjoner i året. Et særlig problem er at dagens undersøkelses- og behandlingspraksis til dels bygger på et mangelfullt og sprikende kunnskapsgrunnlag.

Muskel-skjeletthelse har vært lite omtalt og prioritert i våre helsepolitiske plandokumenter, og det er et misforhold mellom de belastninger og kostnader sykdomsgruppen har for individ og samfunn og omfanget av forskning på området.

Samtidig finnes det sterke forskningsmiljøer innenfor ulike deler av dette feltet og dessuten etablerte kliniske registre, store databaser og nettverksdannelser innenfor noen fag- og sykdomsområder. Imidlertid har forskningen som helhet vært fragmentert.

Dette er heldigvis i ferd med å endre seg.

Aktuelle lenker:

• Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Oslo universitetssykehus

Svar på spørsmålet over: Plager i bevegelsesapparatet, altså i muskler og skjelett.