W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går ettermiddag at HTML5-spesifikasjonen er gjort til en W3C Recommendation, altså en offisiell webstandard. Dette er en viktig milepæl i W3Cs arbeid, men får trolig begrenset praktisk betydning, siden de fleste nettlesere allerede har innebygd støtte for i alle fall store deler av HTML5.

– I dag tenker vi ikke noe over det å spille av video og lyd direkte i nettleseren, og heller ikke ved å kjøre en nettleser på en telefon, sier W3C-direktør Tim Berners-Lee i en pressemelding.

– Vi forventer å kunne dele fotografier, handle, lese nyheter og å slå opp informasjon overalt, på hver eneste enhet. Selv om det er usynlig for de fleste av brukerne, er det HTML5 og Open Web Platform for skaper disse forventningene hos brukerne.

HTML5 har blant annet gjort det mulig med pluginfri avspilling av lyd og video på websider. Det har også gitt programmerbar tilgang til canvas-elementet, noe som er nyttig til alt fra å vise kurver, diagrammer, spillgrafikk og mye annet, mer funksjonalitet før å gjøre websider mer tilgjengelige for funksjonshemmede, integrert støtte for skalerbar vektorgrafikk (SVG) og matematiske uttrykk (MathML) og bedre støtte for østasiatisk typografi. For å nevne noe.

HTML har siden starten blitt utviklet fra å være et språk for å beskrive strukturen til dokumenter til å kunne brukes til å lage applikasjoner med avansert funksjonalitet. I W3C kom skikkelig i gang med dette arbeidet i 2007. Men W3Cs arbeid tok utgangspunkt i arbeid gjort av WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) – Web Applications 1.0 og Web Forms 2.0, som samlet ble kalt for nettopp HTML5.

I dagens teknologiverden er sju år veldig lang tid. Selv om standardiseringen av HTML5 har gått raskere enn det enkelte fryktet, er det en del frustrasjon i webmiljøene over at ting skjer for sakte og er for statisk. I 2012 resulterte dette i at Ian Hicksom, som var redaktør for både W3C- og WHATWG-utgavene av HTML5, trakk seg fra W3C-delen av arbeidet.

Mye gjenstår
Selv om HTML5 nå er gjort til en webstandard, betyr ikke dette at arbeidet med HTML er avsluttet i W3C for denne gang. Arbeidet med HTML5.1-spesifikasjonen har for lengst startet. Det er ventet at denne spesifikasjonen vil kunne gjøres til standard i 2016. Denne utgaven vil inkludere en hel del funksjonalitet som ikke rakk å komme med i HTML5 og som ikke har blitt skilt ut som separate spesifikasjoner, slik som HTML Microdata, HTML Canvas 2D Context, HTML5 Web Messaging, Web Workers, WebSocket API, WebSocket Protocol, Server-Sent Events, WebRTC og WebVTT.

Det er også mye annen funksjonalitet som utviklere av webapplikasjoner potensielt har behov for, men som ennå ikke dekkes i tilstrekkelig grad av HTML eller andre webstandarder. W3C har presentert følgende liste:

• Security and Privacy: identity, crypto, multi-factor authentication, privacy protection
• Core Web Design and Development: HTML next generation, style, layout, graphics, animations, typography
• Device Interaction: access to hardware and sensors such as bluetooth, NFC, vibration, etc.
• Application Lifecycle: background tasks to manage offline, push, geofencing, sync
• Media and Real-Time Communications: WebRTC, streaming media
• Performance and Tuning: profiling, enhancements such hints and pre-loading, responsive design
• Usability and Accessibility: ensuring the Web is accessible to all and supports the world’s languages
• Services: social Web, payments, annotations, Web of data

W3C understreker i kunngjøringen at noe av det som har bidratt sterkt til at weben har blitt en suksess, er organisasjonens patentregelverk. Alle W3C-standarder kan brukes fritt fordi mer enn 60 selskaper har forpliktet seg til royaltyfri lisensiering av patenter de har som berører W3C-spesifikasjonene. Det er liten tvil om at weben aldri ville ha blitt så utbredt som den har blitt, dersom det hadde vært begrensninger for hvordan og av hvem teknologiene kunne brukes.

Standardiseringen av HTML5 skjer forøvrig 25 år etter at World Wide Web ble oppfunnet av Tim Berners-Lee og 20 år etter etableringen av W3C.