Det er ingen nyhet at HP er store på printere i alle klasser, fra billige skrivere til noen hundrelapper til svære trykkverk i millionklassen.

En nyhet er det derimot at den gamle kjempen nå hiver seg inn i det nye markedet for 3D-printere. Det var på høy tid, vil mange hevde.

Dette markedet har eksistert i et par tiår, men det er først de siste par årene at det har vist eksplosiv vekst, både i oppmerksomhet og i salg.

Det var ingen brems på interessen at en amerikaner klarte å skrive ut en fungerende pistol.

Noe nytt
HP Multi Jet Fusion er navnet de har valgt på den nye teknologien. Raskere, billigere og mye bedre med masse ny innovasjon, er løftet fra HP.

Det som synes klart, selv om annonseringen er noen timer gammel, er at HP har kastet alt de kan om termisk printing, det mange vil kalle blekkskrivere, inn i det nye markedet.

Og her kan de mye. Den eneste som kan konkurrere i dette markedet er Canon, og det har ikke ryktes at de driver med 3D-skrivere. Det burde de.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Vagt
Den første lanseringen er ganske ullen. Det ser ut som teknologien de har utviklet er en fjern slektning av dagens blekkskrivere. Et multidysesystem som spytter ut små dråper med det magiske innholdet som blir stivt på en eller annen måte.

Det er nok antallet dyser som er mye av hemmeligheten. Veldig mange små dyser kan både sørge for at oppløsningen blir svært høy, at hvilket stoff de skriver med kan variere mye mer enn konvensjonelle 3D-skrivere og at hastigheten blir høy.

HP hevder at deres teknologi er ti ganger raskere enn andre teknologier og at den tilbyr best økonomi av alle konkurrentene.

Begynner med polymerer
HP sier at de vil lede an i bruken at termoplast, som kan antyde at et sett med dyser spytter ut lag etter lag med varm polymer som binder seg til laget under.

Men de sier også at de vil utvikle teknologien til biokompatible materialer, keramer, metaller og andre materialer. Doseringen kan skje i form av en væske med partikler som på en eller annen måte binder seg til laget under med kjemisk eller termisk påvirkning.

Det ser ut til å være den tredimensjonale fordelingen av dråper med et stort antall dyser som er kjerneteknologien, skal vi tolke den sparsomme informasjonen som er kommet så langt.

Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?