– Budskapet fra FNs klimapanel blir tydeligere og tydeligere, sier Audun Rosland, direktør i klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

– Det blir stadig vanskeligere å skjule seg bak at man ikke vet nok, fastslår han.

FNs klimapanel legger i København søndag fram fjerde og siste del av sin femte hovedrapport om klimaendringene. Den er ment som en overbyggende samlerapport, og tanken er at den skal fungere som et vitenskapelig kompass for verdens ledere når de samles i Paris neste høst. Der skal de meisle ut en ny klimaavtale for årene etter 2020.

Flere scenarioer

Klimaforskerne forteller ikke politikerne hva de bør gjøre, understreker Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Han er én av ekspertene som den siste uka har arbeidet nærmest døgnet rundt i København for å få rapporten klar.

– Vi sier ikke «skal» eller «bør», forklarer Fuglestvedt.

I stedet tegner FNs klimapanel opp flere scenarioer for politikerne. Disse tar utgangspunkt i ulike nivåer av oppvarming og viser hvor store utslippskutt som må til for at man skal holde seg innenfor disse.

– Rapporten gir et grunnlag for å forstå hvor vi står i dag, hva som skjer med klimasystemet, og hvilke valg vi står overfor, sier Fuglestvedt til NTB.

– Hvis vi ønsker å holde oppvarmingen under to grader, så vet vi hvor mye vi har å gå på, sier han.

Linje for linje

Arbeidet med den nye rapporten har vært en svært omfattende prosess. Både andre forskere og ulike lands myndigheter har fått anledning til å uttale seg i flere høringsrunder. Tusener av kommentarer er kommet inn.

I København har klimaforskerne satt seg ned sammen med representanter fra myndighetene i over 100 land for å gjennomgå et sammendrag av rapporten linje for linje.

I den nye delrapporten forsøker klimaforskerne å «smelte sammen» funnene og vurderingene fra de foregående rapportene, forklarer Fuglestvedt.

– Det er viktig med en helhetstilnærming hvor man ser alt i sammenheng, sier han.

Vil ha endringer

I høringsrundene foran København-møtet har en rekke land kommet med forslag til endringer.

Nyhetsbyrået Reuters, som har gjennomgått forslagene, skriver at både EU og USA har tatt til orde for en klarere ordlyd i avsnittene om kostnader.

Amerikanerne mener kostnaden ved klimatiltak vil være «nesten ubetydelig» målt mot prognosene for global økonomisk vekst. De ber klimaforskerne om å gjøre mer for å få fram dette.

EUs representanter ønsker på sin side en framheving av at kostnaden vil være «relativt beskjeden» ved å bytte fra fossile brensler til sol og vind.

Krassere ordlyd

I et utkast av rapporten som ble lekket til flere medier før denne ukas møte i København, fastslår FNs klimapanel at den globale oppvarmingen kan få «alvorlige, gjennomgripende og irreversible» konsekvenser for både menneskeheten og naturen rundt oss.

Det observeres allerede i dag klimaendringer som kan anses som farlige, advares det.

Ordlyden beskrives som krassere enn i de foregående rapportene. Rosland håper advarselen blir hørt.

– Jeg håper og tror det blir en viktig rapport. Den kommer på riktig tidspunkt, ett år før forhandlingene i Paris, sier han. (Johan.Falnes@ntb.no)