I dagene rundt 9. november feires Berlinmurens fall med en stor folkefest i den tyske hovedstaden.
Gorbatsjov ga i 1989 klare signaler om at han ikke ville gripe inn hvis befolkningen i noen av de Sovjet-dominerte såkalte østblokklandene ville styrte de reformfiendtlige kommunistregimene sine.
Hans glasnost og perestrojka, som kan oversettes med åpenhet og omstrukturering, ble avgjørende for Berlinmurens fall.
– Det de gjorde, var å signalisere nokså tydelig at hvis folket reiste seg mot lederne, var ikke Sovjetunionen villig til å hjelpe regimene, sier professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo til NTB.
Jernteppet mellom øst og vest, som Berlinmuren ble det fremste symbolet på, senket seg over Europa i årene etter andre verdenskrig. Det innebar at blant annet Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Øst-Tyskland, Bulgaria og Romania havnet under Sovjetunionens dominans.
Endringer i øst
Sovjetunionen opprettet også Warszawapakten. Forsvarsalliansen var et direkte svar på NATO, som var Vestens USA-dominerte allianse.
Flere ganger grep sovjetiske styrker direkte inn for å stanse folkeoppstand i tiårene som fulgte: I 1956 i Ungarns hovedstad Budapest og i 1968 i Tsjekkoslovakias hovedstad Praha.
Men på 1980-tallet var det forandringer i Sovjetunionen som førte til endringer også i de andre østblokklandene. Økonomien var elendig, og Gorbatsjov skjønte at det var nødvendig med både politiske og økonomiske reformer for å få gjort noe med det, forklarer Kolstø.
– Da Gorbatsjov besøkte Berlin under feiringen av Øst-Tysklands 40-årsdag i begynnelsen av oktober, ble det klart at han og den østtyske lederen Erich Honecker sto for vidt forskjellige linjer, sier han.
Slik gikk utviklingen i Sovjetunionen foran de østeuropeiske satellittstatene, med unntak av Polen. Der hadde Solidaritet, bevegelsen til Lech Walesa, allerede i mange år presset på for demokratiske endringer.
Fikk store følger
Men Gorbatsjov mente aldri å oppløse Sovjetunionen. Det var ingen automatikk i at oppløsningen av jernteppet i Øst-Europa også skulle føre til at Sovjetunionens kollaps, forklarer Kolstø.
– Man kunne tenke seg at dette sovjetiske imperiet ble avviklet uten at Sovjetunionen ble avviklet, sier han.
Først og fremst ble sovjetrepublikkene Latvia, Estland og Litauen ved Østersjøen inspirert av folkeoppstanden i Polen og andre land. De krevde løsrivelse fra Sovjetunionen.
Det samme gjorde etter hvert Ukraina, Hviterussland og andre sovjetrepublikker. Og da Russland, med Boris Jeltsin i spissen, brøt ut fra Sovjetunionen, hadde den ene av den kalde krigens to supermakter i praksis opphørt å eksistere.
Ny aktualitet
Mikhail Gorbatsjov fikk senere Nobels fredspris for sin innsats for å rive jernteppet. Men at han i 1991 også ble mannen som førte Sovjetunionen i graven, førte til at han ble dypt upopulær i hjemlandet.
Feiringen av Berlinmurens fall skjer samtidig med at bekymringen for en ny splittelse mellom øst og vest er tilbake for fullt i Europa.
Forholdet mellom Vesten og Russland har ikke vært så dårlig som i dag siden den kalde krigens dager, og den gjensidige mistenksomheten er tilbake. Konfliktens kjerne er om Ukraina skal knytte seg tettere til EU eller til Russland.
– Man trodde kanskje at disse problemstillingene hadde blitt helt uaktuelle. Men Ukraina viser at de kanskje ikke er så uaktuelle likevel, sier Kolstø. (kristian.sollie.skardalsmo@ntb.no)
Leave a Reply