KOMMENTAR: Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) – gikk av stabelen for 8. gang i Trondheim i forrige uke. Konferansen samlet flere deltagere enn noen gang – over 500 – som ble møtt med et innholdsrikt og spennende program.

Blandingen av verksted («workshops»), tradisjonelle foredrag og to spennende paneldebatter ga utvilsomt deltagerne stort utbytte av konferansen. Arrangementet er initiert av informatikk-miljøet ved NTNU. Presentasjonene blir lagt ut her.

Selvsagt var det ikke bare faglig påfyll og spennende diskusjoner som ble servert. Også festivitas hører med, og hyllest til de som lykkes og som fortjener å bli løftet frem.

Denne gangen gikk den såkalte Fyrlyktprisen til SvarUt-systemet som nå brukes av 75 kommuner.

Noen egentlige nyheter kom ikke frem under konferansen annet enn at ekspedisjonssjef Lars Hjelle, leder for IKT-politisk avdeling i Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), fortalte at Regjeringen i nærmeste fremtid vil legge frem et program for «strategisk IKT-kompetanse» for ledere i offentlige etater.

I tillegg vil det settes krav til større grad av brukermedvirkning i utviklingen av nye IKT-systemer. Begge temaer har vært opp i diskusjonen i hvert fall det siste året så det kommer ikke som en overraskelse. Men ett spørsmål henger igjen: Er det brukermedvirkning eller økt brukerfokus, altså å se kundens behov ut i fra deres perspektiv, som menes. Tiden vil vise.

En nyhet av mer negativ karakter – for de som ikke har lest statsbudsjettet så nøye – var at utviklingen av det nye Folkeregisteret får en hvilepause i 2015. Finansdepartementet har heller villet fokusere på etableringen av et felles skatte- og avgiftsområde ved å legge Toll og Statens Innkrevingssentral inn under Skattedirektoratet. Det innebærer at en viktig «felleskomponent» for digitaliseringen av offentlig sektor, nå blir forsinket. Dette kan føre til forsinkelser i «digitaliseringen» av hele offentlig sektor. KMD som ønsket fortsatt videreføring av nye Folkeregisteret, tapte åpenbart kampen med Finansdepartementet.

Når det gjelder «felleskomponenter» for øvrig har Difi nå fått laget et veikart for bruk av felleskomponenter som nylig ble vedtatt av samordningsorganet SKATE. Men spørsmålet gjenstår – hvordan skal disse felleskomponentene organiseres, styres og finansieres?

Statssekretær Paul Chaffey var så vidt inne på det i sitt innlegg, men så dette som et spørsmål som må sees i sammenheng med den fremtidige organisering av «digitaliseringsarbeidet» i offentlig sektor, og hvor nå også både Difi og KommIT blir evaluert i forhold til fremtidige utfordringer.

Og når det gjaldt fremtiden, var det flere innspill – både på workshops, foredrag og paneldebatter – som pekte på de utfordringer som offentlig sektor står overfor i årene fremover med reduserte oljeinntekter og eldrebølge.

Deltagerne i paneldebatten fikk lov til å ønske seg noe til jul:

• Lånekassen (LK) ønsket seg klarere regler og formuleringer rundt reservasjonsretten for bruk av digital postkasse; Slik det er utformet i dag må en reservere seg mot alt eller ingenting, Det kan ramme LK da deres opplegg er helt avhengig av det er obligatorisk å bruke digital postkasse. Hun ønsket seg et mer differensiert regelverk.
• KS ønsket seg bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av IKT-prosjekter initiert av staten, men som må anvendes av kommunene; ikke minst grundigere kostnadsutredninger.
• Departementet (KMD) ønsket at beslutningsgrunnlaget for igangsetting av IKT-prosjekter må bli bedre. (Min kommentar følger i en egen sak på digi.no).
• Andre ønsket seg en bedre oppfølging av forenkling i forskrifter og regelverk; Det er der de fleste IKT-prosjektene strander.

Utviklingen går utvilsomt i riktig retning, selv om mange (de fleste) mener det går for sakte. Men i løpet av kort tid vil så vel Sikker Digital Postkasse (SDP) for innbyggerne, og EDAG – en samordnet innrapportering av inntekst og arbeidsforhold fra arbeidsgiverne, gå «på lufta». EDAG-prosjektet er markedsført som den største IKT-reformen i offentlig sektor i 2014/2015.

Elefanten i rommet
Samtidig representerer hvert av disse tiltakene nye problemstillinger. Og det er påfallende at ingen snakket om «elefanten i rommet», nemlig det faktum at SDP – vedtatt av regjeringen – er en direkte konkurrent til Altinn.

Det sies at dette er supplerende løsninger, men faktum er at de tråkker i hverandres bed – og vil i økende grad gjøre det i fremtiden. SDP er kun en postkasse, mens Altinn har en dialogbasert tjeneste; med andre ord er de «forskjellige». Men hvem tror at leverandørene av SDP – eller Difi for den slags skyld – tror at SDP ikke vil utvikle seg til å bli dialogbaserte tjenester? En av leverandørene, danske e-Boks – som for øvrig er forsinket med sin leveranse, har helt klart en annen ambisjon, og beskriver på sin hjemmeside at de ønsker å bli Nordens digitale infrastruktur.

Et vellykket arrangement! Under overflaten er det en rekke problemstillinger – finansiering og organisering av felleskomponenter, bedre beslutningsunderlag før igangsetting av nye IKT-tiltak, hvilke roller Difi og KommIT skal spille i fremtiden, hvordan samspillet mellom SDP og Altinn skal være, hvordan offentlig sektor skal møte nye utfordringer, et cetera.

Det mangler derfor ikke på (IKT-)utfordringer i offentlig sektor. Og heller ikke på stoff til et nytt NOKIOS om et år.