KOMMENTAR: Budskapet til en islandsk telesjef kan fort bli noe norske politikere må si.

Denne helgen fikk flere islandske innbyggere, deriblant politikere, sine personlige tekstmeldinger lagt ut til allmenn forlystelse. 77.000 passord og ditto kredittkortopplysninger ble også lekket da en tyrkisk hacker hadde klart å komme seg inn på nettstedet til Vodafone Island og røsket med seg store mengder data.

I ettertid viste det seg at teleselskapet ikke hadde kryptert passordene tilstrekkelig, eller sletter meldinger eldre enn seks måneder. Stikk i strid med lovene.

- Det var en fryktelig tabbe, var kommentaren til den islandske Vodafone-sjefen, Ómar Svavarsson, måtte servere denne helgen.

Svensk overvåkning
Samtidig som dette ble kjent på Island, er vi i gang med en stor personvern-debatt i Norge. I 2008 vedtok svenske myndigheter de kontroversielle FRA-lovene som gir svenske myndigheter mulighet til å overvåke nett-trafikken som går gjennom landet. Store deler av den norske trafikken går nettopp gjennom svenske nett.

Nå – fem år etter – begynner dette å vekke angst i Stortingets korridorer. Den siste som bekjenner angsten er Høyres Michael Tetzschner. Han sier til Dagens Næringsliv at han er «dypt uroet». Arbeiderpartiets Hadia Tajik, som nå sitter på Stortinget, har stilt spørsmål til justisminister Anders Anundsen om nettopp personvernet i lys av den svenske overvåkingen.

– Det var den rette ræva som feis!
Etter fem år under det svenske regimet finner altså norske topp-politikere at det er på tide å føle litt på angsten som fremkalles ved at uvedkommende kan snoke i våre saker.

– Det var den rette ræva som feis, konstaterte en kollega da Tajik og Tetzschner kom på banen. Kommentaren var en klar hentydning til at det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret at Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2011.

Siden dette omstridte vedtaket kom har personvern og informasjonssikkerhet blitt et brennbart tema. NSAs masseovervåkning av egne og andres borgere, svenskenes snoke-muligheter og en rekke kjedelige datainnbrudd (vi tenker blant annet på Adobe og det islandske angrepet i helgen) understreker at dette er tematikk som henger sammen.

Ny behandling
I Reykjavik er det nå en toppsjef som har bondeanger. De tenkte ikke på at deres systemer kunne være sårbare og de «glemte» å slette gamle meldinger fra sine baser. I Norge viser FRA-debatten at vi også «glemmer» fort. Riktignok er datalagringsdirektivet utsatt en rekke ganger, men den sittende regjeringen har nærmest lovet at Stortingets vedtak skal settes ut i live.

Norske politikere, som nyss har fått personvern-angst, bør snarest kjøre en ny runde på datalagringsdirektivet i Stortinget. Om ikke er faren dessverre tilstede for at de må øve seg på setningen: «Det var en fryktelig tabbe» den dagen noen stikker av med dataene i en slik base – og gjør dem søkbare på nettet.