Da Bent Høie for ett år siden ble helseminister, ba han om å få utarbeidet en tilstandsrapport over IKT-situasjonen i norsk helsevesen. Den rapporten har han fått nå, og han beskrev innholdet på EHiN-konferansen i går slik:

«Jeg ser at vi har noen krevende utfordringer. Utfordringer som er krevende hver for seg, men som også forsterkes av hverandre».

Dette er mildest talt et «understatement». Rapporten om IKT-utfordringene er knusende i sitt innhold. At den er grundig, reflektert, holdt i et sobert språk og utarbeidet av Helsedirektoratet selv (og ikke av et konsulentfirma som ellers er vanlig i offentlig sektor), gir den ekstra tyngde. Helsesektoren skal ha ros for å ha en åpen og reflektert over sine utfordringer.

Dette var noe av bakteppet for den store EHiN-konferansen (E-Helse i Norge) som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arrangerte i samarbeid med IKT Norge med over 600 deltagere.

Departementsråd Bjørn-Inge Larsen fra HOD åpnet konferansen med å henvise til at Norge hadde vært tidlig ute og langt fremme med å ta i bruk IKT, men har de siste tiårene sakket akterut. Noe av problemene skyldes selve styringsstrukturen i helsesektoren. Den er «ikke elegant organisert» – som han uttrykte det – men tvert om lite samordnet og helhetlig, og fremstår fragmentert overfor pasienter og pårørende. Eller som rapporten sier:

«Sektoren er preget av mange aktører selvstendige aktører som i hovedsak foretar egne prioriteringer ut fra lokale behov og målsettinger. Samtidig som IKT-ressursene og – kompetansen er spredt i mange miljøer med mange beslutningstakere.»

Det er et behov for sterkere nasjonal styring og bedre samordning av et så viktig område, mente han.

IKT-utfordringene
Assisterende helsedirektør eHelse Christine Bergland gikk mer direkte inn på utfordringene slik de er fremkommet i Tilstandsrapporten. Her er noen av de viktigste funnene målt opp mot de målsetningene som er gitt i Stortingsmelding 9: Èn innbygger – en journal (pdf).

• Dagens IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp, særlig på tvers av virksomhetsgrenser.
• Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat.
• IKT-systemene mangler funksjonalitet for å understøtte beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring.
• Det finnes ingen autorativ elektronisk pasientjournal. Informasjon blir gjengitt i fritekst i hovedjournalen.

På sidene 19 – 21 i rapporten er disse svakhetene målt opp i mot i hvilken grad man når målsetningene i St.meld 9. Svarene er nedslående:

IKT-systemene slik de er i dag, vil i liten grad bidra til å nå målene.

I tillegg er det utarbeidet en konsulentrapport (Gartner) som konkluderer med at norske og nordiske IKT-leverandører ikke leverer den funksjonalitet som er påkrevet.

Styringsutfordringer
Rapporten går grundig gjennom organiseringen av helsesektoren gjennom de senere år i lys av de politiske føringer og ambisjoner som er lagt til grunn, og konkluderer blant annet med: «Mangler i eller mangelfull styringsmodell medfører trolig lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet i tiltakene». Videre heter det:

• Dagens styringssystem er ikke tilpasset behovet for å gjennomføre helhetlige og koordinerte IKT-tiltak.
• Det mangler en beslutningsmodell for initiering og finansiering av strategiske tiltak over en viss størrelse.
• Finansieringsmodeller for felles IKT-løsninger er til dels uklare og det benyttes forskjellige modeller for ulike fellesløsninger.
• Standarder for IKT, terminologi og kravspesifikasjoner er i liten grad tatt i bruk. DIPS (Distribuert Informasjons og Pasientdatasystem i Sykehus) som er den mest brukte programvaren i sykehussektoren i dag, brukes i forskjellige versjoner sykehus og regioner i mellom).
• Nasjonal IKT har ikke realisert synergier på tvers av regionale helseforetak i henhold til intensjonene formulert i Styringsdokument fra 2003.

Med andre ord er det mye å ta fatt i. Ett av tiltakene kan være sterkere styringsgrep på nasjonalt nivå av helsesektoren. Dette var da også tema for den avsluttende paneldebatten under konferansen.

Paneldebatt om utfordringene
Deltagerne – som nok ikke hadde satt seg godt inn i disse rapportene siden de er helt ferske (offentliggjort 21.10), var enige om at veien å gå ikke er å legge ansvaret til ett organ med tilstrekkelige fullmakter og midler for gjennomføring på langs og tvers i sektoren. Flere pekte i stedet på forsterkning av de mer indirekte styringsmidler, gjennom lovgivningen, pålegg om bruk av standarder, bedre incentivopplegg og klarere kostnadsberegninger for gjennomføringen.

Særlig er det å merke seg tre forslag:

• Roger Schjerva fra IKT-Norge mente en kunne øremerke en del av de midlene som nå blir tilbakeført til fellesskapet ved å redusere driftsutgiftene i etatene (0,5 prosent som tilsvarer 1,4 milliarder kroner, se min kommentar til statsbudsjettet om dette)
• Trude Andresen fra KS mente kommunesektoren i sterkere grad måtte komme inn som en likeverdig partner med statlige helseforetak, og ikke bli invitert «til dialog med», det vil si å delta på helseforetakenes egne premisser.
• Flere mente også at bestillerkompetansen måtte økes ved anskaffelse av IKT-systemer, og at anskaffelsesreglementet bør endres og i alle fall utnyttes bedre – noe KS pekte på at det var det anledning til allerede i dag med dagens regelverk.

Visjonen om et fremtidig eHelse-Norge
Bakgrunnen for denne diskusjonen er jo «eldrebølgen». Det vil si at kravet til, og omfanget av, omsorgstjenester øker radikalt i årene som kommer. Men det er kanskje galt utelukkende å ha dette som bakgrunnsbilde: Faktum er at markedet for ikke bare helsetiltak til syke og eldre øker, men at det totale marked for helse- og sunnhetstiltak til hele befolkningen øker. Økt oppmerksomhet på kosthold, trening, følge opp egen helse et cetera, vil i nærmeste fremtid utgjøre et stort marked.

Geir Jacobsen fra Innovasjon Norge dro derfor opp en sammenligning med etableringen av oljesektoren i sin tid. Da sto man ovenfor upløyd marked, men gikk inn i et samspill mellom privat og offentlig sektor og skapte i løpet av kort tid et oljeeventyr – ikke bare i form av olje- og gassproduksjon, men ved å ha skapt verdensledende teknologi og leverandører som konkurrerer på et globalt marked.

Han så derfor for seg tilsvarende i helsesektoren: et samspill mellom privat og offentlig sektor over landegrensene for å skape et helhetlig nordisk marked for helsetjenester. Flere andre var også inne på at man i større grad kunne gjøre seg nytte av det man hadde oppnådd i Danmark og Sverige. Kanskje kunne da dette en helsefaglig «eksportartikkel» i årene fremover, slik leverandørene i oljeindustrien har opplevd.

EHiN-konferansen bør bli en tankevekker for så vel helsepersonell, politikere og IKT-leverandører. Konferansen ble stramt og elegant styrt av Nard Schreurs fra IKT-Norge. Har vi svaret på utfordringene i neste års EHiN-konferanse?