Ofte dreier det seg om det som kalles mindre alvorlig vold.

– De nordiske studiene viser at mødre begår denne typen vold like ofte som fedre. Noen studier viser også at mødre begår den type vold oftere enn fedre, sier NKVTS-forsker Anja Emilie Kruse til NRK.

Kruse har sammen med Solveig Bergman samlet forskning om vold mot barn begått av foreldre, og har snakket med mødre som har utøvd vold mot barna sine.

– Det dreier seg om lugging, dytting og slag med flat hånd, og volden skjer i mange ulike situasjoner, sier forskeren.

Tre forhold gikk igjen i det mødrene fortalte de to forskerne. Sterk aggresjon kan føre til en form for opplevelse av at det er berettiget at de bruker vold, de bruker vold i situasjoner de selv oppfatter som vanskelige og noe av volden kan knyttes til tradisjonelle holdninger til barneoppdragelse.

Helsesøster Solveig Ude i Oslo, som har 32 års erfaring i yrket, sier at en av forklaringene kan være at det som oftest er mødre som er hjemme med barna. Hun sier at det ofte er fedrene som står bak volden mot eldre barn, mens mødrene slår de små.

– Mange slår uten å tenke at dette er en krenking av barnet – både fysisk og psykisk. Det er en helt uakseptabel metode, sier hun.