Havedderkoppenes vitenskapelige navn Pycnogonida betyr rett og slett «med mange knær», noe som viser til beina som er satt sammen av mange deler. Forkroppen har bare plass til en snabel med sugesvelg og tre små tenner, og et par øyne som ser framover og et par som ser bakover. 

Havedderkopp-hannene bærer eggene til de klekkes, med sine spesielle bærebein. Hos noen av artene blir ungene værende hos hannen en stund etter klekking.

Havedderkoppene ble lenge regnet som nære slektninger av våre landlevende edderkoppdyr, men slektskapsforholdet diskuteres, og er kanskje ikke så nært likevel.

Havedderkoppene finnes i alle hav og ved begge polene. De langlemmede krabatene lever i saltvann og er funnet fra strandsonen og ned på de største dyp – mot 6000 meter.

De største artene på verdensbasis kan bli 70 centimeter brede fra beinspiss til beinspiss.

Langs norskekysten er det registrert nesten 50 arter havedderkopper. De største av disse artene kan bli 25 centimeter brede. For ikke lenge siden ble den aller minste arten Cilunculus battenae funnet utenfor Nord-Norge på 388 meters dyp.

Denne havedderkoppen er knapt 1,5 millimeter lang, og er tidligere bare funnet sør for Færøyene og ved Kapp Verde i Atlanterhavet.

23 arter av havedderkoppene ble rødlistevurdert i 2006, ingen av dem havnet på Rødlista. I 2010 ble havedderkoppene ikke rødlistevurdert på grunn av mangel på ny kunnskap.