Lenge før biene oppsto og begynte å sverme om blomstene, fantes det skapninger som hadde sex.

Fortidsfisken Microbrachius dicki reproduserte seg ved intern befruktning – det vil si at et mannlig kjønnsorgan ble ført inn i hunnen for å befrukte eggene hennes.

Ved ekstern befruktning slipper hunnen eggene sine ut i havet, hvor hannene befrukter dem.

– Vi har funnet det punktet i evolusjonen hvor opprinnelsen av intern befruktning i alle dyr begynte. Det er et virkelig stort skritt, uttaler professor John Long fra Flinders University i Australia til BBC.

Han er en av forskerne bak den nye undersøkelsen, som er publisert i Nature.

Sex for 385 millioner år siden

Forskerne skriver at Microbrachius dicki, som levde for 385 millioner år siden, praktiserte intern befruktning – før livet på planeten vår i det hele tatt var flyttet opp på land.

Arten tilhører en gruppe forhistoriske fisker som kalles placodermer, kjennetegnet av en pansret kropp.

Det var allerede kjent at en senere art i denne gruppen brukte intern befruktning, men nå er tidspunktet flyttet tilbake i tid, forteller professor Tobias Wang fra Aarhus Universitet.

– Dette er nå ført tilbake til en mye tidligere placoderm. Samtidig ser det ut til å være tilfelle for alle placodermer, forklarer Wang. 

– Det er overraskende at dette skjedde så tidlig i virveldyrenes utvikling. Vi trodde det oppsto mye senere.

Sluttet å kopulere

Denne formen for reproduksjon ble imidlertid forlatt av mange dyr.

– Placodermer ga opphav til haier, rokker og beinfisk, som ble til alle de dyrene som lever på land. Det betyr at det er mange dyr som har gått bort fra den interne befruktningen, forklarer Tobias Wang.

– Nesten alle frosker og padder legger egg i vannet, og mange fiskearter har bare ekstern befruktning. Det endrer bildet av reproduksjonen. Før har vi betraktet ekstern reproduksjonen som primitivt.

Ifølge Wang viser de siste estimatene at intern befruktning har oppstått i forskjellige arter – uavhengig av hverandre – 153 ganger. Men hvis forskerne bak den nye undersøkelsen har rett i antakelsen sin, betyr det at det antagelig er andre gang i evolusjonen at disse artene har utviklet dette trekket. 

Referanse:

John A. Long m. fl.: Copulation in antiarch placoderms and the origin of gnathostome internal fertilization’, 2014, Nature, doi:10.1038/nature13825 (sammendrag)