Samspillet mellom offentlige omsorgstjenester og hjelp fra familien har vært tema for et større forskningsprosjekt som er utført ved NOVA.

- Hjemmetjenester skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn. Når det likevel skjer, truer det folks tillit til våre universelle velferdsordninger. En konsekvens på sikt kan være at den uformelle innsatsen reduseres, uttaler NOVA-forsker Niklas Jakobsson.

Ikke sikkert at familien vil stille opp

Den private omsorgen som ytes overfor eldre hjelpetrengende i Norge i dag, er betydelig.

En vesentlig del av denne innsatsen står nære pårørende for, og da i særlig grad døtre. Det som er sikkert er at en aldrende befolkning vil i årene som kommer føre til økt press på eldreomsorgen. 

Det som ikke er like sikkert, er om de pårørende i like stor grad vil stille opp.

Det avhenger av flere forhold – ikke minst av samspillet mellom det offentlige tjenesteapparatet og familien.

Nå foreligger sluttrapporten fra forskningsprosjektet, som nettopp tar opp ulike sider ved dette samspillet.

Ett av funnene bygger på en spørreundersøkelse til ansatte i omsorgstjenesten. Den handler om praksisen rundt tildeling av offentlige hjemmetjenester. Funnene viser at kjønn synes å spille en sentral rolle ved tildelingen.

Kjønn – en viktig faktor ved tildeling av hjelp

’- Når vi sammenligner en eldre hjelpetrengende kvinne med datter og en eldre hjelpetrengende kvinne med sønn, finner vi at kvinnen med sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn dersom hun hadde hatt en datter. Dette tilsvarer en økning på 120 minutter med tjenester per uke, forteller prosjektleder Niklas Jakobsson.

Undersøkelsen viser videre at det ikke bare er kjønnet på omsorgsgiveren som gir utslag. Dersom den hjelpetrengende hadde vært en mann, ville han mottatt 19 prosent mer offentlig omsorg enn om han hadde vært en kvinne med datter.

Ifølge forskerne viser dette at eldre hjelpetrengende sin familiesituasjon blir tatt med i vurdering av behov og tildeling av hjemmetjenester. Dette er en praksis som står i sterk kontrast til målet om universelle velferdsordninger som skal fordeles etter brukerens behov, og ikke på bakgrunn av kjønn.

Forskjell i forventninger

En forklaring på skjevfordelingen av tjenester kan ifølge forskerne være at den som står for tildelingen har ulike forventninger til kjønnene med hensyn til hva de kan utføre av uformell omsorg.

Det at døtre forventes å yte mer, kan føre til at det offentlige tilbudet reduseres.

- Kjønnsdiskrimineringen i tildelingen av tjenester vil kunne øke de negative effektene på psykisk velvære og på sannsynligheten for å være i jobb dersom døtrene føler seg tvunget til å yte mer uformell omsorg, sier Jakobsson.

Referanse:

Berge, T., m.fl.: Formell og uformell omsorg. Samspill mellom familien og velferdsstaten, NOVA Notat 3/2014, NOVA/HiOA, Oslo, Norge.