Hvor vanlig er ekteskap blant unge innvandrere? Og hvor vanlig er det at pakistanere og andre innvandrere henter ektefellen i familiens hjemland?

I Danmark har innvandringsdebatten vært sterkt preget av disse to spørsmålene.

Sentralt står 24-årsregelen som ble innført av regjeringen til statsminister Anders Fogh Rasmussen i 2002. Den krever at begge ektefeller må ha fylt 24 år for at en utenlandsk partner skal kunne hentes til Danmark.

I Norge foreslår Høyre, Frp, Venstre og KrF at det innføres en tilsvarende regel. Forslaget er sendt ut på høring.

Nå har norske og danske samfunnsforskere sammen sett nærmere på utviklingen i giftealder og henteektefeller. De fant at:

• I Danmark er innvandrerne blitt eldre når de gifter seg. Men det samme har også skjedd i Norge – uten at vi har hatt noen regel som forbyr unge henteekteskap.

• Både i Norge og Danmark er det stadig hovedregelen blant ikke-vestlige innvandrere, at ektefellen kommer fra eller har røtter i familiens opprinnelige hjemland.

Pakistanere og tyrkere

I Norge har pakistanere lenge vært en stor minoritet. I Danmark har tyrkere lenge vært en stor minoritet. Samtidig finnes det mange tyrkere i Norge og mange pakistanere i Danmark.

Forskerne har derfor sett nærmere på disse to etniske gruppene.

Bak den danske 24-årsregelen lå flere intensjoner. Anders Fogh Rasmussens borgerlige regjering ville først og fremst bruke den til å hindre tvangsekteskap, akkurat slik den borgerlige norske regjeringen nå også ønsker. Bak regelen lå det også en intensjon om at høyere giftealder ville føre til at flere innvandrerungdommer fikk høyere utdanning, og dermed ble bedre integrert i det danske samfunnet. Uten at det ble klart uttalt av den danske regjeringen, så man ganske sikkert også for seg at færre henteektefeller fra land som Tyrkia og Pakistan kunne bidra til redusert innvandring til Danmark.

Både i Danmark og Norge er den generelle giftealderen 18 år.

Overraskende funn

– Tilbøyeligheten til å gifte seg tidlig gikk kraftig ned i Danmark etter 2002, forteller Axel West Pedersen.

Han og kollega Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo har nå samarbeidet med forskere ved Socialforskningsinstituttet i København om å sette opp den samme studien i begge land. Slik har de kunnet sammenligne både tall og utvikling.

– Det overraskende funnet vårt er at akkurat det samme har skjedd Norge, uten noen 24-årsregel.

Forskerne har studert utviklingen fra 2002 til 2010. De har undersøkt alle ikke-vestlige innvandrere, men konsentrert seg spesielt om pakistanere og tyrkere.

Høyere giftealder

– Fallet i andelen andregenerasjons innvandrere som giftet seg tidlig var mye brattere i Danmark. Men etter hver ser vi altså at det samme skjer blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Det brattere fallet i Danmark tror West Pedersen kan forklares med at tyrkere i Danmark, før 24-årsregelen ble innført, giftet seg spesielt tidlig.

– Men når vi sammenligner pakistanere i Norge og pakistanere i Danmark, så ser vi en nesten helt parallell utvikling. Økningen i giftealder er nesten den samme i begge land.

– Antakelig har politikerne bak regelen i Danmark rett når de sier at den har hatt effekt. Den har iallfall hatt effekt på den tyrkiske minoriteten i Danmark.

– Men når det kommer til de pakistanske minoritetene, ser vi altså en nesten identisk utvikling i de to landene. Også i Norge blir det  stadig færre ungdomsekteskap blant andregenerasjon pakistanere, uten at det er innført noen 24-årsregel her.

Utdanning ligger bak

– Vi tror utdanning forklarer tallene, sier West Pedersen.

Hos minoritetsgrupper i Norge er det mange – både blant foreldre og etterkommerne deres – som har sterke ambisjoner om sosial mobilitet.

Giftemål utsettes for at barna skal få studere og kunne gjøre karriere.

– Samtidig er høyere utdanning blitt et kriterium for mange unge og deres foreldre når de ser etter en partner. Dette gjelder både i arrangerte og selvgjorte ekteskap.

Samfunnsforskerne ser altså at det er en tett sammenheng mellom utdanningsvalg og familieetablering. Men hva påvirker hva?

– Danske politikere har trodd at de kunne få innvandrerne til å ta mer utdanning ved å tvinge dem til å utsette giftemål og familieetablering. Men både de danske og de norske tallene tyder på at årsakspilen først og fremst peker i motsatt retning: fra utdanningsvalg og til beslutninger om ekteskapsinngåelse og familieetablering.

– Er interessen for å ta høyere utdanning tilstrekkelig sterk, så følger endringene i ekteskapsalder helt av seg selv, mener samfunnsforskeren.

Gifte 21-åringer

Nye tall viser at blant pakistanske gutter på 21 år i Norge i dag er det knapt noen som er gift. Blant 21 år gamle pakistanske jenter i Norge er rundt 5 prosent gift.

Men når forskerne nå altså finner at gjennomsnittlig giftealder blant norsk-pakistanere blir stadig høyere, er de ikke overbevist om at det bare vitner om en positiv utvikling.

– Spesielt er det mange pakistanske jenter som etter hvert får høyere utdannelse. Lege og jurist er to populære karriereveier. Men det kan være at stadig flere av disse kvinnene sliter med å finne seg en livspartner, mener West Pedersen.

I dag er om lag en tredel av pakistanske kvinner i Norge ennå ikke gift ved 30 års alder. Og denne andelen ser ut til å øke.  

Ikke flere ekteskap med etnisk norske

Etniske pakistanere gifter seg nesten ikke med etniske nordmenn. Sånn var det før og sånn er det fortsatt.

– Blant norsk-pakistanere er det blitt litt mindre vanlig å hente ektefeller i Pakistan.

– Men det veies opp av at flere andregenerasjon pakistanere i Norge gifter seg med en annen norsk-pakistaner, forteller West Pedersen.

Familieinnvandringen har de siste tiårene stått for om lag førti prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge. Dette er personer som får oppholdstillatelse på grunnlag av familierelasjoner til noen som allerede bor her.

Referanse:

Toril Sandnes og Kristin Henriksen: ”Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012”, SSB-rapport 2014/11