Matsvinn er et stort problem i verden. Ironisk nok også i utviklingsland.

Samtidig er urbaniseringen i utviklingsland veldig stor. Forskere regner med at halvparten av befolkningen vil bo i byer i 2020. Erfaringen viser at 40 prosent av avlinger i utviklingsland ødelegges av sopp, dyr, skade ved høsting, dårlig infrastruktur eller overflod i sesonger.

– For å ha utvikling i et land, er det helt nødvendig med utvikling i næringsmiddelindustrien. Matindustrien må ha kvalifiserte medarbeidere, sier professor Judith Narvhus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Foredling på bygda

Narvhus har veiledet mange doktorgradsstipendiater fra Afrika og andre utviklingsland i løpet av de siste 20 årene. Hun påpeker at kunnskap om tørking, varmebehandling, kjøling, frysing eller bruk av konserveringsmidler er avgjørende for å unngå svinn.

– Ta for eksempel en mango. Tenk hvor mye av den du ikke spiser. Dersom mangoer transporteres i store kvanta inn til byer, som stadig flere flytter inn til, får man et avfallsproblem i byene. Dessuten blir mye av avlingen ødelagt under transport.

– Det vil derfor være mye mer effektivt å foredle til mer holdbare produkter på bygda. Da kan også avfallet benyttes, og bli til jord igjen, sier Narvhus.

Dyrke smartere – ikke mer

– I stedet for å ha fokus på å produsere mer mat, må vi se på løsninger for mer effektiv bruk av hele matvaren, sier Judith Narvhus.

– Vi forbedrer sorter, vi har avlsprogrammer som medfører økt forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler og som medfører mer bruk av energi. Dette har en negativ virkning på miljøet, fortsetter Narvhus, og sier det er nødvendig å se på mulige teknologiske løsninger.

Behandling av maten bidrar både til trygg og holdbar mat, til endringer i ernæringsinnhold og næringsverdi og til endret smak, aroma og konsistens. Matteknologi i utviklingsland kan imidlertid være vanskelig.

Det skyldes blant annet andre typer råstoff og andre tradisjonelle teknologier. Mangel på strøm, drivstoff og rent vann, og hvordan klimaet påvirker prosessene gjør det også vanskelig.

Eksempel fra Uganda

20 personer fra ulike utviklingsland har tatt doktorgrad i matvitenskap ved NMBU de siste 20 årene. De aller fleste reiser hjem igjen og får solide jobber i hjemlandet.

– De nyutdannede matviterne bringer verdifull kunnskap med seg hjem til Afrika. Det skaper store ringvirkninger, sier Narvhus.

Hun forteller om forskningsinstituttet Department of Food Science and Technology i Uganda:

– Et slitent kjøkken med rustent utstyr var fasilitetene ved forskningsinstituttet i 1996. Tyve år senere har instituttet de beste fasiliteter. De har oppgradert fasilitetene gjennom tyve år, blant annet fordi de har økt kompetansen.

– I dag kan de skilte med utstyr og maskiner til forskning av samme kvalitet som ved flere forskningsinstitusjoner i Europa.

Karrierehopp

Narvhus har besøkt Department of Food Science and Technology flere ganger. Hun er imponert over hva de har bygd opp gjennom disse årene.

– De som kommer til Norge for å ta doktorgraden, har som regel fast jobb i hjemlandet. De aller fleste opplever å klatre raskt på karrierestigen når de kommer tilbake til hjemlandet.

Oppholdene i Norge kommer i stand som følge av samarbeidsavtaler mellom forskningsinstitusjonene, og finansieres av Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU), Lånekassen eller Norad.