Det er ikke mangel på historier om mennesker som har følt et uforklarlig nærvær av en person eller skapning. I ekstreme situasjoner har overlevende og oppdagelsesreisende kunnet sverge på at de hadde følge av en usett kompanjong.

Velkjente figurer som Sir Ernest Shackleton og Reinhold Messner har begge fortalt om hvordan de hadde et usynlig reisefølge i løpet av perioder i reisen hvor forholdene var mest utfordrende.

Men den samme følelsen har også blitt dokumentert blant mennesker som har psykiske eller nevrologiske lidelser, hvor de ofte opplever et nærvær de ikke kan se, men føle.

Forskere undret om ikke det kunne være en fellesnevner for de ulike hendelsene som kunne forklare fenomenet.  

Gjemt i hjernen

Naturlig nok utpekte forskerne hjernen som årsaken bak det merkelige fenomenet, og mistanken ble etter hvert bekreftet av et finurlig eksperiment.

Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Før eksperimentet kunne settes i gang, kartla forskerne hjernen hos tolv personer med nevrologiske lidelser, for eksempel epilepsi, som alle hadde opplevd et slikt fenomen.

Analysen viste at tre områder i hjernen var påvirket. Delene kontrollerer til sammen hvordan vi oppfatter vår egen kropp gjennom ulike sanser.

Dermed bygde forskerne en slags robot som kunne påvirke hjernen hos mennesker uten slike lidelser.

Mante fram ånder

Forsøket begynte med å sette bind foran øynene hos en gruppe friske mennesker. Dermed gikk man inn i et rom og fikk beskjed om å strekke armen fram og bevege den ulike retninger. Bak dem stod roboten og etterlignet bevegelsene med en utstrakt “arm” som berørte deltakernes rygg, synkront med personens egne bevegelser.

Forsøkspersonene var klar over at det var de selv som styrte bevegelsen, og opplevde ikke noe merkelig ved det. 

Men så gjorde forskerne noen små justeringer på roboten, slik at bevegelsene dens ikke lenger var synkrone med forsøkspersonen. Istedet skjedde bevegelsen litt senere.

Plutselig meldte noen av forsøkspersonene, som ikke visste hva hensikten bak eksperimentet var, om at det var en fremmed person som strøk dem på ryggen. Noen meldte også at de opplevde det som om det var flere mennesker i rommet.

- For noen ble følelsen så sterk at de ba om å stanse forsøket, sier Giulio Rognini, som ledet studien, i en pressemelding.

- Eksperimentet vårt skapte for første gang den samme følelsen av et ukjent nærvær, i et laboratorium. Det viser at det kan skje under normale forhold, ved å skape konflikt i sensoriske motoriske signaler, forklarer Olaf Blanke, som også jobbet med studien.  

Ekstreme situasjoner

Hjernen vår greier ikke lenger å forstå alle sanseinntrykkene, som vanligvis gir et samlet inntrykk av hvor kroppen vår befinner seg i et rom. Da tror hjernen heller at det er en annen kropp i rommet, men egentlig er det bare din egen.

Det kan altså se ut til at hjernen vår er ganske lettlurt. Men hvordan kan en slik manipulasjon oppstå i andre omgivelser? Ifølge forskerne bak studien, er det ofte ekstreme forhold som kan utløse en slik reaksjon.

Forskningen gir altså ikke nødvendigvis svar på alle slike fenomener, men det kan peke i retning av en bedre forståelse av hvorfor mennesker oppleverer slike hendelser.  

Referanse:

Blanke, O. (et.al) Neurological and Robot-Controlled Induction of an Apparition. Current Biology (2014)