Super Nintendo, Sega Genesis

When I was dead broke, man I couldn’t picture this

50 inch screen, money green leather sofa

Got two rides, a limousine with a chauffeur

Phone bill about two G’s flat

No need to worry, my accountant handles that

And my whole crew is loungin’

Celebratin’ every day, no more public housin’

Låta Juicy, av The Notorious B.I.G., er et godt eksempel på positiv billedbruk som kan brukes i sammenheng med terapi, mener forskere.

Gammel teknikk

- Vi tror at hiphop, med sin fyldige, visuelle narrative stil, kan brukes til å utivkle terapi som er mer effektiv mot spesifikke grupper, og kan hjelpe pasienter med depresjon i å utvikle mer positive bilder av seg selv, sitasjonen sin og fremtiden sin, sier forskeren Akeem Sule i en pressemelding.  

Sule introduserte nylig et initiativ sammen med Dr Becky Inkster, kalt HIP HOP PSYCH, i det medisinske tidsskriftet The Lancet Psychiatry. Prosjektet tar sikte på å bruke nettopp hiphop som virkemiddel. 

Forskerne mener de positive bildene i noen hiphop-låter kan brukes i en vanlig terapeutisk teknikk som kalles positiv visuell billedbruk. Der oppfordres pasienten til å bruke fantasien for å hjelpe dem gjennom vanskelige hendelser, som for eksempel depresjon.

Å bruke hiphop i den forbindelse gjør også terapien mer skreddersydd for den enkelte bruker.

God respons

Lederne for prosjektet har som målsetning å besøke både skoler og fengsler for å bruke hiphop som virkemiddel for sunn mental helse. Sule kan allerede melde om interesse fra flere hold.

- Vi har hatt en enorm respons fra samfunnet, pasienter, innsatte og foreldrene til kunstnere og fans, hevder forskeren.

- Det har gått omtrent førti år siden hiphop først oppstod i ghettoene i New York City, og den har kommet langt siden da, hvor den både har påvirket så ulike områder som politikk og teknologi. Nå håper vi å legge til medisin på lista, forteller Sule.  

Sule og Inkster håper at ved å vise at slik musikk kan brukes i psykiatri, kan de rekruttere mental helsearbeidere med ulik etnisk og sosioøkonmisk bakgrunn.

Referanse:

Sule, A. og Inkster, B. Hip hop state of mind. The Lancet Psychiatry (2014) [sammendrag her]