Informasjon det ubemannede romfartøyet har sendt tilbake, viser at det etter den første landkjenningen spratt flere hundre meter opp fra kometoverflaten. Da det traff kometen på nytt to timer senere, gjorde den igjen et lite hopp og falt til ro på et sted på kometen som forskerne ennå ikke helt har lokalisert.

Planen var at sonden skulle presses mot kometen av en liten rakettmotor mens harpuner ble skutt ned i den porøse grunnen. På den måten skulle den bli solid forankret – men både motoren og harpunene sviktet.

Dermed kan den svært svake gravitasjonen på kometen være alt som holder Philae på plass. Bildene sonden har sendt tilbake, viser at et av de tre beina peker ut i verdensrommet.

Lite strøm

Sonden virker til tross for vanskelighetene, og instrumentene om bord sender tilbake en jevn strøm av vitenskapelige data.

Den skyggefulle landingsplassen gjør imidlertid at Philae ikke får nok sol til å lade opp batteriene om bord. Til det trengs seks eller sju timers sollys hver dag, og sonden får bare halvannen. Dermed vil landingssonden bare fungere så lenge batteriene om bord har strøm – under 60 timer.

Romforskerne i kontrollsentralen i Darmstadt i Tyskland som kontrollerer sonden, vurderer nå muligheten til å bruke Philaes understell og bevegelige deler til å bevege sonden, slik at den havner på et bedre sted. Lederen for Philae-teamet Stephan Ulamec sier imidlertid til BBC at det kanskje ikke er tid til analysen som er nødvendig for å en så risikabel manøver.

En feilslått forsøk kan sende sonden vekk fra kometen og ut i verdensrommet, eller ganske enkelt velte den over ende.

Virker fint

Åtte av de ti instrumentene om bord på Philae er slått på og sender tilbake informasjon om omgivelsene. Forskerne er meget fornøyd med dataene de mottar fra sonden og kaller prosjektet en suksess.

– Det som virkelig er verdt å merke seg, er ikke graden av mislykkethet, men hvor vellykket dette er, sier forsker Jean-Pierre Bibring i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Målet med ferden er å granske kometen, som ble oppdaget av sovjetiske forskere i 1969.

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

Sonden har haiket med det større fartøyet Rosetta på en 6,5 milliarder kilometer lang ferd gjennom verdensrommet.