Hva betyr det for kvinners helse og sykefravær å få barn? Det har forskere ved Frischsenteret på Universitet i Oslo undersøkt.

Hovedkonklusjonen i studien er at det å få barn ikke fører til økt sykefravær – hverken på kort eller lang sikt. Det fører heller ikke til mer trygd eller økt dødelighet blant kvinner.

– Vi finner ingen indikasjoner på at det gir dårligere helse for kvinner å få barn, forteller Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret.

Barn er bra for lavt utdannede

Men samtidig finner forskerne en interessant forskjell mellom kvinner med lav og høy utdannelse.

Kvinner med lav utdanning går i mindre grad tilbake til arbeid etter barnefødsler. Det later til å gi dem bedre helse på lang sikt.

Kvinner med høy utdanning går oftere tilbake til arbeid etter at de er ferdig med fødselspermisjonen. De får ikke dårligere helse av det. Men de får heller ikke positive helsegevinster ut av barnefødsler, slik en god del lavutdannede kvinner kan få.

– Det er svært interessant at vi finner disse forskjellene i helsegevinster mellom kvinner med ulikt utdanningsnivå, mener forskeren.

Barnefødsler og dobbeltarbeid

Kvinner har nå 70 prosent høyere sykefravær enn menn i Norge, viser ny forskning.

At kvinner har arbeid både hjemme og på jobb – den såkalte dobbeltarbeidshypotesen – blir ofte brukt i et forsøk på å forklare den store kjønnsforskjellen i sykefraværet.

– Denne studien gir ingen holdepunkter for at dobbeltarbeid er årsaken til kvinners høyere sykefravær. Tvert i mot har vi jo funnet at barn ikke øker kvinners fravær, sier Markussen.

Forskningen er basert på store dataregistre fra Statistisk sentralbyrå hvor nesten alle norske kvinner er med.

Bra eller dårlig å få barn?

Også tidligere er det gjort forskning på sammenhengen mellom å få barn og mødrenes helse. Denne forskningen har pekt i forskjellige retninger.

Noen forskere har pekt på at kombinasjonen av barn og arbeid kan gi kvinner dårligere helse, på grunn av økte belastninger.

Andre har funnet positive helseeffekter av å få barn for kvinner. Har du flere roller i livet, både som yrkesaktiv og som mor, kan det gjøre deg mindre sårbar for negative opplevelser. At du har flere roller kan også styrke selvtilliten din og følelsen av å være verdt noe.

Kvinners dobbeltarbeid

Hypotesen om at kvinner er utsatt for større belastninger enn menn – fordi de må kombinere lønnsarbeid og ubetalte omsorgsoppgaver, har vært svært sentral i den sosiologiske drøftingen om likestillingsutfordringene som kom etter at kvinnene inntok arbeidslivet.

Det er åpenbart at kvinner på 1970- og 80-tallet fikk en økt totalbelastning.

Men siden den gangen er det ført likestillingskamp både i hjemmene og på arbeidsplassene. Nå får mange mødre betydelig avlastning i omsorgen for egne barn. Menn gjør også mer husarbeid.

I tillegg er tilbudet om barnehager og skolefritidsordninger blitt mye bedre.

Nok en viktig utvikling som ofte blir glemt, er at ny teknologi har gjort hjemmene våre mer lettstelte.

Komplisert å forske på

Å forske på sammenhengen mellom barn og kvinners sykefravær byr på flere utfordringer. For eksempel er det vanligere blant kvinner med lav utdanning å ikke være i jobb de første årene etter at barnet er født. Noe som naturlig nok gjør det vanskeligere å sammenligne sykefraværet deres med høyere utdannede kvinner.

– Vi har forsøkt å løse denne utfordringen gjennom å bruke en annen innfallsvinkel til denne forskningen. Metoden vi har brukt er svært anerkjent å bruke når vi studerer effekten av det å få barn, sier Markussen. 

Det viser seg at mange par ønsker seg både gutt og jente. De som får to gutter eller to jenter vil oftere forsøke å få et tredje barn. Siden kjønnet på de første barna er tilnærmet tilfeldig bestemt, vil det være omlag 50 prosent sannsynlighet for at en har to barn av samme kjønn eller ett av hver.

– Dette gir oss et slags lotteri der vi kan sammenligne foreldrene til to gutter eller to jenter med dem som har en av hver, siden de første oftere får barn nummer tre, sier Markussen.

Mer syke med tredje barn

Forskerne ved Frischsenteret fant at norske kvinners barnerelaterte sykefravær øker noe på kort sikt. Men når de dykket ned i dataene på norske kvinner, så de at dette skyldes at kvinner som får sitt tredje barn er mer syke under graviditeten.

Siden forskerne har kunnet se på norske kvinners sykefravær etter barnefødsler over hele perioden fra 1970 til 2010, kan de uttale seg om langtidseffekter. Og hovedkonklusjonen er altså at de ikke ser noen negativ effekt av barnefødsler på sykefravær, bortsett fra trebarnsmødres korttidsfravær.

Når det gjelder lavt utdannede kvinner, finner forskerne tvert imot at denne gruppen blir mindre syke av å få flere barn. De får også noe lavere dødelighet og lavere uføregrad.

– Kvinner med lavere utdanning tar en roligere start i småbarnsfasen enn kvinner med høy utdanning. Kanskje er det årsaken til at barn gir lavt utdannede kvinner bedre helse på sikt, antyder Markussen.

Forblir en hypotese

Arnstein Mykletun forsker på sykefravær ved Folkehelseinstituttet. Han er de siste månedene flere ganger blitt trukket inn i debatten om kvinners høyere sykefravær.

Mykletun mener forskningen til Simen Markussen er et elegant forsøk på empirisk testing av hypotesen om kvinners dobbeltarbeid.

– En bredt sammensatt forskergruppe med blant annet ti professorer fra samfunnsfag, medisin og psykologi konkluderte for et par år siden med at dobbeltarbeidshypotesen som forklaring på kvinners høyere og økende sykefravær, fortsatt bare er en hypotese, forteller Mykletun.

– Det har vist seg svært vanskelig å empirisk teste denne hypotesen.

Mykletun forteller at det også finnes observasjoner som stiller spørsmål ved om hypotesen virkelig er relevant for å forklare de siste årenes økning i kjønnsforskjell i sykefravær.

– Kvinners inntog på arbeidsmarkedet flatet ut omkring 1987. Tidsbruksundersøkelser viser at kvinner bruker stadig mindre tid på husarbeid og omsorgsoppgaver. Menn bruker mer tid.

– Kvinners arbeidstid har heller ikke økt mye i senere tid. Dobbeltarbeidshypotesen sliter da med å forklare hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær fortsetter å øke.

Smart testing gir svar

En grunn til at det har vært så vanskelig å teste dobbeltarbeidshypotesen, er at man ikke uten videre kan sammenligne kvinner som får barn med kvinner som ikke får det.

Sistnevnte gruppe er nemlig svært sammensatt. Den består delvis av svært ressurssterke kvinner med høye karriereambisjoner. Men det kan selvsagt også være uheldige omstendigheter som fører til at kvinner ikke får barn.

– Forfatterne av denne artikkelen har på en smart måte klart å omgå dette seleksjonsproblemet, slik at de kan teste om det å få flere enn to barn fører til økt sykmelding, uføretrygd og død, mener Mykletun.

Referanse: 

Simen Markussen. Distangling absence patterns. Forskningsrådet, 2014. Sammendrag