En 50 år gammel kineser, lenge bosatt i England, ble lagt inn på sykehus i England for observasjon for noen år siden.

Han opplevde sterk hodepine, epileptiske anfall, endret luktesans, dårlig hukommelse, flashbacks og smerte i høyre side av hodet.

Da legene undersøkte hjernen hans med MRI, fant de et unormalt og betent område i den høyre hjernehalvdelen. Legene fant ikke ut hva årsaken kunne være, men etter hvert som tiden gikk så de at skaden flyttet på seg.

• Les også: 270 millioner år gammel bendelorm

En prøve viste at mannen hadde pådratt seg en flatorm-parasitt som hadde satt seg i hjernen hans. I løpet av fire år bevegde ormelarven seg fem centimeter gjennom hjernevevet, fra den høyre siden av hjernen over til den venstre.

Ormelarven forårsaket betennelsen i hjernen, og den én cm lange parasitten ble ti slutt operert ut av den uheldige pasienten. Han skal være frisk i dag, ifølge en ny studie som tar for seg genomet til denne sjeldne flatormen.

Ekstremt sjeldent

Ormelarven viste seg å være en Spirometra Erinaceieuropaei, en svært sjelden bendelorm. Bendelormen blir ikke voksen før den har kommet seg til tarmen på et dyr, og begynner å vokse.  

Forskerne vet bare om 300 rapporterte infeksjoner på grunn av denne arten i hele verden siden 1953, og dette er det første tilfellet i Storbritannia. De aller fleste tilfellene er registrert i Asia.

• Les også: Parasitter tukler med hjernen

Infeksjonen kan komme fra amfibiekjøtt, hvor larvene allerede er klekket og lever i kroppsvevet. 

Rå rumpetroll eller lite stekt kjøtt fra frosker eller slanger er mulige måter å få i seg bendelormlarvene. Larvene kan også komme fra skittent drikkevann eller svelging av vann mens man svømmer.

Det virker heller ikke som det finnes noen grense for hvor parasitten kan slå seg ned i menneskekroppen. Forskerne viser til rapporter om ormelarver i øyet, underhudskjøtt, buken eller ryggmargen. Dermed var den britiske pasienten ekstra uheldig med sin hjerneinfeksjon.

Ormens genom

Forskerne håper på å kartlegge eventuelle svakheter hos bendelormen for å kunne finne medisiner som fungerer mot arten.

Det viste seg at bendelormens arvemateriale var ganske komplekst sammenlignet med andre bendelormer. Noe av dette kan henge sammen med at bendelormen har flere gener som forbindes med evnen til å bryte ned proteiner og tilpasse seg hos forskjellige vertsdyr, skriver forskerne.

Forskerne håper også at denne studien kan bidra til mer kunnskap rundt slike infeksjoner, som ofte kan være svært vanskelige å diagnostisere siden parasitten er så sjelden. Det kan være svært vanskelig å oppdage slike larver, siden de ofte må finnes ved fysisk kirurgi.

Referanse:

Bennett, m.fl.: The genome of the sparganosis tapeworm Spirometra erinaceieuropaei isolated from the biopsyof a migrating brain lesion. Genome Biology, doi:10.1186/s13059-014-0510-3