Først må hannen sjekke om det i det hele tatt er interesse. Han sirkler rundt henne, mens han utfører en rituell «dans» ved å løfte og senke beina, samt vinke med sine ofte fargerike griperedskaper (palper). Han lager også lyder ved å tromme mot underlaget. Om hunnen aksepterer dette, blir det parring.

Navnet har hoppeedderkoppene fått fordi de ikke spinner nett, men derimot jakter ved å hoppe på byttet. Den har svært bra syn, noe som er nødvendig for en vellykket jakt.

Som de fleste andre edderkopper har den åtte øyne, men øyeparet som vender fremover er uvanlig store og med muskler som gjør at de kan fokusere. Når hoppeedderkoppen har fått øye på byttet smyger den seg nærmere og nærmere, til den er 5–10 centimeter unna. Den stopper opp, fokuserer blikket, og gjør deretter et målrettet sprang mot byttet.

Hoppeedderkoppen tar sikkerheten på alvor og fester en tråd i underlaget før hoppet. Skulle den ramle av greina eller veggen faller den ikke langt.

Hoppeedderkoppene er en stor gruppe edderkopper, med over 5000 arter på verdensbasis. I Norge har vi 37 arter. De vanligste artene av hoppeedderkopper er utbredt over hele landet, mens de mer sjeldne bare er funnet noen få ganger.

I arbeidet med Norsk rødliste for arter 2010 ble 30 hoppeedderkopparter vurdert. Ti av disse ble rødlistet, fem i kategorien sårbar og fire i kategorien nær truet. For den siste arten manglet det gode nok data.