I 1873 publiserer Andreas Backer, reservelege ved Rikshospitalet, en artikkel med følgende innledning:

“Det er saavidt jeg ved, første Gang, at denne Sygdom nævnes i Indberetningerne fra Rigshospitalet”

Den syke er en 24 år gammel gift kvinne fra landet, som har reist innover alene for å få bukt med problemet sitt. Hun tar opptil 12 morfin-injeksjoner daglig, og tyr til alkoholen om hun ikke får tak i annet.

Backer omtaler sykdommen som Morfinismus Chronicus.

Så vidt vi vet, er dette det første dokumenterte tilfelle av morfinavhengighet i Norge. I ettertid ble flere tilfeller av morfinavhengighet rapportert, både i Norge og internasjonalt. Allerede i 1883 leverer danske Knud Pontoppidan sin disputas: Den kroniske morfinisme.

Men narkomani ble ikke omtalt som en samfunnsproblem her til lands før langt ute på 1960-tallet. Så hvordan håndterte Norge narkotikamisbrukere før den tid?

Et av få gode virkemidler

Det var Hans Petter Schjønsby, pensjonert fylkeslege, som sporet opp tilfellet av den morfinavhengige kvinnen. Fenomenet var omtalt i tidsskriftet Norsk magasin for lægevidenskapen.

- Det er en klassisk historie som kan fortelles fra alle land der morfin er blitt tilgjengelig, sier Schjønsby til forskning.no.

Han kan fortelle at samtidens medisinske tidsskrifter sier lite om morfinavhengighet før 1870-tallet. Men oppmerksomheten ble mer og mer rettet mot fenomenet, etter hvert som flere tilfeller dukket opp både i Europa og Amerika.  

- Legene var litt sene med dette, fordi opium var et av få gode virkemidler legene hadde mot smerter, påpeker Schjønsby.

Medisinsk rus

Opium, opphavet til morfin, kan spores tilbake til antikken, og på 1500-tallet ble stoffet aktivt brukt som smertestillende i Europa. I Norge var det vanlig å bruke opium ofte blandet ut med alkohol og inntatt i form av dråper. 

I 1804 blir morfin isolert fra opium av den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner. Etter at den medisinske sprøyten ble oppfunnet på midten av 1800-tallet, kunne man injisere morfinet rett inn i blodstrømmen. 

Det smertestillende stoffet, oppkalt etter den greske guden for drømmer, Morpheus, både lindrer smerte og gir en følelse av en intens euforisk tilstand. Morfin ble lenge markedsført som en vindundermedisin.

I den unge kvinnens tilfelle, noterer legen seg at morfin hadde blitt foreskrevet etter at hun hadde falt mens hun var gravid, og pådratt seg ryggsmerter. Senere hadde hun også mistet sitt andre barn kort tid etter fødselen, og hun led av det doktoren beskriver som “krampetilfælde af hysterisk form”.

Men for kvinnen ble smertelindringen og den intense euforiske tilstanden etterfulgt av en enda mer intens avhengighet. Kvinnen hadde til slutt angivelig brukt 70 skilling (spd) på morfin. Det tilsvarte to ganger årslønnen til en tjenestepike.

Men hvordan skulle hun behandles?

Selv i dag er det ingen som vet nøyaktig hvordan rusmisbruk ble behandlet før og rett etter århundreskiftet. Men det finnes noen spor etter ulike forsøk, blant annet ute på Nes ved Hamar og like utenfor Tønsberg.   

Sanatorium og kuranstalt

- Rundt 1890 begynte problemet å bli tatt mer på alvor. Da kom det flere forebyggende tiltak i tillegg til avvenningshjem for rusmisbruk, forteller Hans Petter Schjønsby.

Men samtidig vokste alkoholismen fram i rasende tempo. Derfor ble ulike anstalter opprettet for å hjelpe alkoholmisbrukere å bli kvitt avhengigheten. Noen av disse anstaltene tok også sikte på å hjelpe morfinister.

Blant annet opprettet forretningsmannen Peter Olearius Flood hjemmet Heimdal for alkoholister og morfinister. Eiendommen bestod av flere mål med skog og dyrket mark, og ble i sin tid anbefalt i Tidsskrift for praktisk medisin.

Ute på Nes ble sanatoriet Tandem opprettet av distriktslegen Johan Weiner Krohn Holm. Legen tok sikte på å behandle alkoholikere og morfinister. Blant annet skal kunstneren Christian Krohg og dikteren Gustav Fröding ha oppholdt seg der. Fröding bodde sammen med sin søster Mathilda, som var morfinavhengig.

Holms nøkkel til avvenning var avhold, friluft, snekkerarbeid og hagestell. Det skulle styrke pasientens moral og oppfordre til avhold etter at oppholdet var avsluttet. Men Holm understreket likevel at avholdet skulle opprettholdes først og fremst av pasientens egen vilje.

I løpet av 15 år, ble 163 pasienter behandlet, og ifølge Holm selv, ble omlag en tredjedel av disse kurert.

Leger og fintfolk

Heller ikke i Danmark er det gjort noen grundig forskning på stoffmisbruk før 1960-tallet. Likevel var det nettopp der psykiateren Knud Pontoppidan konstaterte som et problem i sin disputas Den Kroniske Morfinisme. Pontoppidan konkluderte blant annet med at morfinisme stort sett skjedde i de øvre klassene.

I Danmark ble trolig de fleste langvarige behandlingene av rusmisbruk gjennomført ved psykiatriske sykehus. Der bestod den vanligste behandlingen i en gradvis avvenning, hvor man etter ni måneder skulle være rusfri.

Men det var ikke bare fintfolk som ble avhengig av rusen – leger hadde en tendens til å forsyne seg fra eget medisinkabinett. Ifølge europeiske studier gjort i samtiden, var så mye som 40 prosent av innlagte misbrukere leger.

- Det er ingen tvil om at det var en klar overrepresentasjon av helsepersonale blant de avhengige. Morfin var tilgjengelig på apotek, og da er det klart at de som jobbet i helsesektoren også hadde lettere tilgang på stoffet, forteller Schjønsby.

Én måneds behandling

I dag er det fortsatt vanskelig å vite nøyaktig hvordan rusmisbrukere ble behandlet for avhengigheten sin. For Andreas Backers pasient, ble behandlingen i alle fall kort og tilsynelatende effektiv. 

Da kvinnen først ble innlagt, begynte hun etter kort tid å plages av frysninger, slapphet, hodepine, dårlig apetitt, høy puls og smerter.

Backer behandlet henne derfor med eter og kloral, som vanligvis ble brukt som beroligene midler. Etter bare åtte dager begynte formen å bli bedre og etter tre uker sov hun uten medisinske midler.

Til slutt kunne Backer etter én måned melde følgende: “Hennes befindende var da i det hele godt, utseendet livligt; hun glædede sig inderligt over at være afvænnet med morfinen og brændte av lyst til å komme hjem og stelle med sit hus og sin familie”.

Referanser:

Arkivverket. Folketelling 1900 for 0411 Nes Herred, Tandem Kuranstalt 

Backer, A. Morfinismus chronicus. Indberetning fra Rigshospitalets medicinske afdeling for aaret 1872. Norsk magazin for lægevidenskaben 1873; 27: 411 – 412

Braastad, O. H. Fra Jupiter til Nes – forfatteren Gustaf Frøding på Tandem 28.5 – 12.10.1894

Hamran, O. Noen linjer innenfor kurbehandlingen av alkoholister i Norge

Kragh, J.V. Narkomaniens glemte fortid 

Schiøtz, A. Rus og rusmiddelpolitikk i Norge: Et historisk tilbakeblikk 

Schjønsby, H.P Fra opiumsetere til morfinister – to historier fra 1800-tallet