Av professor Margareth Øverland, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Kortreist fôr til dyra er vel så viktig som kortreist mat til oss mennesker. Vi er ikke tjent med en fiskerinæring som er bygget på soyaimport.

Norsk landbruk og oppdrettsnæring får stadig oppmerksomhet i media, med påstander om at soya fra Brasil utgjør en stadig viktigere del av fôret til husdyr og oppdrettsfisk. En ny rapport fra Framtiden i våre hender viser at soyaimporten til Norge i dag ligger på cirka 368.000 tonn. I 2004 var den tilnærmet null. Hva skjedde?

Det meste av denne soyaen, 360.000 tonn, gikk til norsk oppdrettsnæring, altså fiskefôr. Begrenset tilgang på fiskemel og – olje er en viktig årsak til at fiskefôret i dag stort sett består av planteråvarer som soya. Fiskeolje og – mel har vært mye brukt som fôr, men det er ett problem: Det er ikke nok fisk i havet til å fôre all oppdrettsfisken. På verdensbasis produseres det årlig fem millioner tonn fiskemel og en million tonn fiskeolje. Produksjonen har de siste ti årene vært konstant, men det finnes ikke nok ressurser til å øke den.

Alternativene til soya

For å sikre fortsatt vekst i fiskerinæringa trenger vi mer fôrressurser og vi må begrense miljøpåvirkningene. Vi kan ikke ha en næring som er med på å ødelegge regnskogen, slik som soyaimporten kan føre til.

I dag inneholder laksefôret i gjennomsnitt 37 prosent planteproteiner – av dette bidrar soya med 62 prosent. Disse er billige, tilgjengelige i store kvanta og har et gunstig næringsinnhold. Problemet er at plantene også kan brukes direkte som menneskemat. Fremtidens fiskefôr bør baseres på bærekraftige fôrkilder som ikke konkurrer direkte med menneskemat.

Derfor ser vi på alternativer til soya. Ved bruk av ny teknologi er det fullt mulig å lage fôr av norske bioressurser som trær og makroalger (tang og tare fra havet).

Norsk fôr

Også husdyr på land fôres med importerte råvarer som soya. Vi som forsker på dette, jobber nå med å utvikle alternativt fôr. Vi ønsker å øke produksjonen av kjøtt og melk fra husdyr i Norge, basert på norske fôrressurser som rapsmel og grovfôr. Det gjøres ved å identifisere dyr med høg fôreffektivitet. Dyrene utnytter fôret på ulike måter, og dette er avhengig av for eksempel fordøyelsesenzymer, tarmmikrobiota og tarmens evne til å ta opp næringsstoffer.

To store Forskningsråd-prosjekter ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, BIOFEED og FeedMileage, har til hensikt å finne godt fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Vi ser da på uutnyttet biologisk masse, som alger og trær. I Norge har vi tilgang på store naturressurser i form av for eksempel tang og tare. Dyrkede alger kan bli et nytt og viktig satsingsområde til produksjon av proteinrikt fôr til fisk og andre husdyr. Nyere teknologi gjør det også mulig å utnytte gjærsopp til å omdanne treflis til proteinkilder, som kan brukes til både fiskefôr og fôr til andre husdyr.

Stor global etterspørsel

Produksjon av laks ligger i dag omtrent på 1,3 millioner tonn. I 2030 tilsier prognosene (Olafsen, 2012) at den vil vokse til tre millioner tonn og videre til fem millioner tonn i 2050. Akvakulturnæringen bidrar sterkt til å forsyne oss mennesker med proteiner, så en økning i produksjon av fisk er bra. Globalt har akvakulturnæringen vokst med 8,8 prosent årlig siden 1980.

Det er en stor global økende etterspørsel etter animalsk protein i verden. Behovet er en konsekvens av den sterke økningen i verdensbefolkningen, økt levestandard, mer press på landbruksareal og klimaendringer og mer fokus på sunn mat.

Det finnes altså tilgjengelige fôrressurser til fortsatt vekst i lakseoppdrett – både på kort og langt sikt. Nordmenn er opptatt av kortreist mat. I dag ser vi bare begynnelsen på en utvikling i retning av kortreist fôr også. Da er ringen sluttet.