Altinn feiret i denne uken sitt 10-års jubileum. Det var en sprek tiåring – men med store utfordringer.

250 deltagere hadde meldt seg på jubileumskonferansen. Det vanket mange godord, men også forventninger og problemstillinger Altinn må løse.

Starten for ti år siden var et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Egentlig begynte samarbeidet tidligere, men det fikk sin første store konkretisering i etableringen av Altinn. Det interessante er jo at dette var et initiativ som – i likhet med de fleste større IKT-satsingene i offentlig sektor – ikke sprang ut av noen overordnet IKT-plan fra Regjeringen. Det var et initiativ etatslederne tok og påtok seg uten noen form for sikkerhetsnett, tildelingsbrev eller budsjett. Det grenset til sivil ulydighet, som en sa.

Statssekretær Eirik Loe Solberg poengterte dette at Altinn var utviklet i en «politisk blindsone». Ikke noe galt i det, politikerne kan ikke bestemme hva som skal bli neste IKT-løsning. Digitalisering må drives frem «nedenifra» av innovative etatsledere som tør å ta en risiko. Der ligger nøkkelen til det fokus på «gjennomføringskraft» som nå er blitt den nye regjeringens slagord.

Initiativtagerne Erik Fossum fra Brønnøysundregistrene, Bjarne Hope fra Skatteetaten og Svein Longva fra Statistisk Sentralbyrå ble takket for initiativet og risikoen de her tok. Det har vært opp- og nedturer med Altinn, men sett under ett har dette vært en viktig portal for næringslivet og etter hvert også for skatteyterne. Det ble nevnt at Samordnet registermelding alene sparte næringslivet for 200 millioner kroner årlig. Tidsbruken alene for alle transaksjoner og skjemaer i Altinn har gitt en innsparing på 1 milliard kroner..

Nå er det slik med all statistikk at om det ikke lyver så kan det fortegne bildet noe. Offentlig sektor er så stor i Norge i forhold til brutto nasjonalprodukt, at besparingsmulighetene er enda større.

Forventninger
Statssekretær Eirik Loe Solberg fra Næringsdepartementet var da også klar i sine forventninger til Altinn fremover. Regjeringen hadde satt klare mål om «en forenklet hverdag» for næringslivet, og da måtte 25 prosent av næringslivets kostnader ved innrapportering bli redusert innen 2017. Dette ba han om at regjeringen ble målt på målt på årlig. Offentlig sektor må bli et konkurransefortrinn for næringslivet, var budskapet.

Altinn skal være en sentral premissleverandør i digitaliseringsstrategien, sa Solberg. Men da må Altinns organisasjon bli styrket, grensesnittet bli bedre, og eksterne leverandører måtte slippes til i større utstrekning enn nå. Mange fortolket nok også dette slik at hvis bare dette skjedde, satt pengene løst i departementet…

Men det er andre utfordringer som også må løses.

Strategi
NHD satte ned et strategutvalg i fjor som la frem en rapport februar i år: Videre arbeid med Altinn.

Strategien går i korte trekk ut på

• Portalen må bli robust og sikker teknisk (dette synes nå å være oppnådd med den oppdatering som nylig er gjort)
• Nye tjenesteeiere må komme inn etter behov. Sentralt her var kommunesektoren (Det er i dag kun 3 kommuner som bruker Altinn).
• Altinn-organisasjonen må få en eklere og mer effektiv styringsstruktur.

På de to siste punktene mangler en god del. 428 kommuner må samordnes. De er ulike i størrelse og behov, og ikke vant til samarbeid og samhandling. En kan her etterlyse hvilken strategi KommIT har for å oppnå dette. Skal de samordne felles krav til Altinn? Skal de plukke og velge blant felleskomponentene slik at kommunesektoren får en felles teknisk plattform? Skal de etablere felles kommunale basistjenester i Altinn?

Det kan synes som de konsentrerer seg om å skape felles teknisk plattform, og ikke felles tjenester.

Det kan i så fall være feil strategi: Alle innbyggere i landet har krav på de samme tjenester og kvaliteten på dem, uansett i hvilken kommune en bor.

Men i forlengelsen av dette vil næringslivet også få utviklet nye tjenester av Altinn under slagordet Altut. Sandra Riise, leder av Norges autoriserte regnskapsføreres forening (Narf), nevnte et praktisk eksempel: Selvangivelsen opplyser om opptjente pensjonspoeng, det kunne videreføres til å gi differensierte tjenester om pensjonsrettigheter, opparbeidet pensjon i beløp, fordeler ved tilleggsforsikring og så videre. Flere slike eksempler finnes.

Det var en sterk oppfordring fra næringslivet å tenke «kunde» ved videreutviklingen. Her er man i et skisma da «kunden» for Altinn i vel så stor – og kanskje større grad – er etatene og ikke næringslivet eller innbyggerne. Et tydeligere markert fokus er viktig.

Samtidig er alle regjeringers strategi «brukeren i fokus». Det er interessant å se hvordan dette fortolkes forskjellig. En fortolkning er at innbyggere og næringsliv skal ha den digitale kanalen som førstevalg, det vil si skjemaer og så videre, skal være tilgjengelig på nett. En annen fortolkning er utviklingen av sammensatte og differensierte tjenester, som er et økende krav. For å oppfylle visjonen «brukeren i fokus» kreves altså ulike strategier og gjennomføringstiltak avhengig av hvordan en fortolker visjonen.

De som vil ha sammensatte og differensierte tjenester har lansert slagordet «fra skjema til tema». Ikke dumt.

En kan se for seg en dreining bort fra å kreve en tjeneste – og få den ved å sende inn en søknad på et skjema – til at det offentlige tilbyr en tjeneste basert på informasjonen de har om hver enkelt av oss. En endring fra passiv behandling av skjemaer og tjenester til aktiv tjenestetilbyder, vil på sikt kanskje være det offentliges største utfordring. Altinns rolle i den endringsprosessen er viktig.

Altinn mot Difi
Selv om det er jubileum og feiring kan det ikke stikkes under en stol at utsagnet om at Altinn skal være premissleverandør til digitaliseringsstrategien, griper inn i kjernen på rolle- og kompetansekonflikten mellom Brønnøysundregistrene og Alltinn på den ene siden og Difi på den andre.

Alle vet at det er en slik konflikt, men ingen snakker (høyt) om den, selv om noe ble løftet frem på jubileumskonferansen. Tallrike eksempler kan illustrere den rollekonflikten.

Sett utenfra er det ikke alltid lett å se hvor fagligheten slutter og posisjoneringen begynner i dette «samspillet».

Tematikken er nå så alvorlig at den snarest bør tas på statsråds- og departementsnivå, mellom Næringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye departementsstrukturen gir løfter om sterkere samordning av tiltak mellom stat, kommune og næringsliv, mellom kostnadseffektivisering og tjenesteutvikling. Det forplikter.

Flere leverandører til Altinn
Ett av de kravene statssekretær Solberg satte var å åpne opp Altinn for flere IKT-leverandører. Det første steget på denne veien er nå tatt, ved at data er gjort tilgjengelig for utvikling av app-er. Vi fikk presentert flere spennende eksempler på det under konferansen. Men det åpner igjen et annet spørsmål: Hva med kvaliteten i de dataene som kommer fra ulike kilder, har samme data samme meningsinnhold, og i hvor stor grad fristiller tjenesteeierne sine data?

Brønnøysundregistrene og Altinn har også jobbet med å utvikle en metadatamodell og et verktøy for dette, kalt Seres (Semantikkregister for elektronisk samhandling). Særlig Skatteetaten har vært med på videreutviklingen av dette, og flere sentrale etater ønsker nå Seres som en felleskomponent. Men da står en i den paradoksale situasjon at Altinn må pent be Difi om en beslutning om dette, en beslutning som er nødvendig ikke bare av formelle grunner, men for å få utløst midler fra Nærings- og handelsdepartementet (Seres har vært finansiert av egne midler til nå). Difi blir altså stående som en slags «dommer» over tiltak som sentrale statlige etater ønsker.

Det er klart det er noe galt i styringsstrukturen for digitaliseringen i offentlig sektor.

Hva vil Altinn være om ti år? Det er skjønn enighet om at Altinn ikke kan fortsette å vokse slik det nå er: Både teknologi og forretningsmodell må endres, og antagelig radikalt. Det store spørsmålet er hvordan. Det arbeidet må startes nå parallelt med den planlagte videreutvikling i Fremtidens Altinn.

Det er en frisk og rørlig 10-åring som feiret seg selv denne uken, men utfordringene er store fremover. Mangeårig direktør i Brønnøysundregistrene Erik Fossum ble i oktober 2013 tildelt utmerkelsen Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden – vel fortjent!