Ved hjelp av en ubemannet forskningsubåt (UAV) har den britiske ekspedisjonen kartlagt istykkelsen i områder rundt Arktis.
Områdene som ble undersøkt var noen kilometer rundt kysten ved Bellinghausenhavet, Wedellhavet og havområdene ved kysten av Wilkes Land.
Forskerne fant ut at isen hadde en gjennomsnittstykkelse på cirka 3 meter. Den tykkeste isen var på 16 meter.
Tidligere beregninger og målinger har satt tykkelsen på havisen til cirka 1 meter i gjennomsnitt, og 10 meter på sitt tykkeste, ifølge tidsskriftet Nature.
Den tykke isen består av skrugarder. Tynnere is danner seg på havet, som så blir presset, dyttet og vridd sammen og som tilslutt kan danne tykke lag med is.
Hvor tykk er egentlig isen?
De nye tallene er resultatet av to ekspedisjoner som besøkte området under den antarktiske våren. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
– Resultatene deres viser at det kan ha vært tidligere, systematiske feil i isobservasjonene i Antarktis, kommenterer Lars Smedsrud, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen.
En mulig forklaring på de nye målinger er at tidligere beregninger og målinger har blitt påvirket av utvalget av isprøver, tror forskerne.
Tykkere is kan være vanskeligere å observere fordi skip og prøveboringer unngår den tykkeste isen, mest fordi den er vanskelig å komme gjennom og arbeide med, skriver forskerne i rapporten.
Dermed har ekspedisjoner endt med å måle tynnere is og lage estimater ut ifra dette, siden den tykkere isen var mer utilgjengelig.
Forskerne henviser også til satellittobservasjoner som sier at islaget sannsynligvis er tykkere enn tidligere antatt, men dette må følges opp av direkte observasjoner.
Miniubåter kan undersøke utilgjengelige islag fra undersiden, og målingene kan dermed bli mer nøyaktige.
– Ikke tykkere enn før
Selv om forskerne har dekket et relativt stort område, er det en liten dråpe i havet sammenlignet med det totale havisdekket rundt det antarktiske kontinent.
– Hvis denne is-tykkelsen er representativ, betyr ikke det at isen har blitt tykkere enn før, sier Smedsrud.
– Forskerne målte is som ikke tidligere har blitt målt, noe som kan bety at isen alltid har vært tykkere enn vi har trodd.
Han er usikker på hva resultatene vil bety, eller om det i det hele tatt betyr så mye for klimamodellene i Antarktis.
– Hvis isen er tykkere enn vi trodde, vil det også si at mer sjøvann fryser på vinteren. Samtidig vil den samme vannmengden bli sluppet ut igjen om sommeren når isen smelter.
Utstrekningen av sjøisen rundt det antarktiske kontinentet varierer ekstremt mye mellom sommer og vinter. Om sommeren dekker den bare en liten brøkdel av sjøisens utstrekning på vinteren.
Det meste av isen er ettårsis, som så trykkes sammen, blant annet på grunn av vind og havstrømmer, og mye smelter i løpet av sommeren.
Ismysteriet i Antarktis
Utstrekningen av sjøisen i Antarktis har vokst i mange år, uten at dette kan forklares ut ifra klimamodellene som blir brukt i dag. Samtidig skrumper sjøisdekket i Arktis mer og mer for hvert år.
– Det kan være at isbresmeling på det antarktiske kontinentet tilfører mer ferskvann til sjøisen, noe som gjør at det lettere oppstår mer sjøis, sier Smedsrud.
Isbreene som dekker det antarktiske kontinent er mange tusen meter tykke.
– Dette er fortsatt bare en plausibel hypotese, men ingen har klart å påvise dette enda, sier Smedsrud
Referanse:
Williams, m.fl: Thick and deformed Antarctic sea ice mapped with autonomous underwater vehicles, Nature Geosciences. doi:10.1038/ngeo2299. Sammendrag.
Leave a Reply