I de senere åra har flere undersøkelser pekt mot at det finnes en sammenheng mellom bruken av det smertestillende og febernedsettende midlet paracetamol hos gravide og spedbarn, og barnas risiko for å utvikle astma.

Mange bruker nettopp dette medikamentet når de selv eller ungene er forkjølte. Derfor er det blitt stilt spørsmål ved om man bør endre anbefalingene rundt bruken av Paracet, Pinex og andre medisiner som inneholder stoffet.

Nå antyder imidlertid en ny gjennomgang av forskningen at det er svært uklart om paracetamol faktisk påvirker utvikling av astma, eller om den observerte sammenhengen egentlig skyldes luftveisinfeksjoner.

Luftveisinfeksjoner er en risikofaktor

Problemet er nemlig at luftveisinfeksjoner hos mor og barn i seg selv er risikofaktorer for utvikling av astma. Og det er jo ofte nettopp i forbindelse med slike forkjølelser at vi bruker paracetamol. Så hva er da årsaken til en eventuell økning i risikoen for astma?

En gruppe australske forskere har nå gjort en systematisk gjennomgang av relevante studier på både gravides og småbarns bruk av paracetamol.

Men de klare svarene lar vente på seg.

Vet fortsatt for lite

Det viste seg at bare én av studiene på mors bruk av paracetamol under svangerskapet hadde tatt hensyn til den mulige påvirkningen av luftveisinfeksjoner. Så selv om bruk av midlet så ut til å henge sammen med økt risiko for astma, er det umulig å si om dette skyldes medisinen eller infeksjonene.

Økende bruk av paracetamol til barn så også ut til å henge sammen med økende risiko for astma, men her ble sammenhengen nesten borte da luftveisinfeksjoner ble tatt med i regnestykket.

Dermed er det ikke sannsynlig at bruk av paracetamol er en viktig risikofaktor for utvikling av astma hos barn, skriver forskerne i British Medical Journal.

De konkluderer med at vi fortsatt har for lite dokumentasjon til å endre retningslinjene rundt bruken av paracetamol til små barn.

Observasjonsstudier

Mangel på sikker kunnskap er en gjennomgangstone i den nye artikkelen:

Undersøkelsene som er gjort og vurdert spriker både når det gjelder metoder og resultater. Bare 11 av nesten 1200 mulig relevante studier ble tatt med i den endelige vurderinga.

Forskerne advarer dessuten mot at også deres egne resultater bare bygger på observasjonsstudier – altså kartlegginger av menneskers livsstil og sykdommer. Slike studier kan brukes til å finne faktorer som varierer i takt, men de sier ofte lite om hva som fører til hva

Skulle man finne sikre svar på spørsmålet, måtte forskere sette opp eksperimenter der noen barn fikk narrepiller og noen fikk paracetamol igjennom barneåras forkjølelser. Men et slikt forsøk ville neppe fått godkjenning i en etisk komité.

Dermed kan det ta lang tid før paracetamol blir verken frikjent eller dømt for medvirkning til økt astmarisiko.

Referanse:

M. Cheelo, C. J. Lodge, S. C. Dharmage, J. A. Simpson, M. Matheson, J. Heinrich, A. J. Lowe, Paracetamol exposure in pregnancy and early childhood and development of childhood asthma: a systematic review and meta-analysis, BMJ Archives of Disease in Childhood, november 2014.