Den nye ferietrenden er å reise til et sted langt bort – og ofte langt inn i naturen. Gjerne uten mobildekning.

Mange slike reiser gir seg ut for å være i pakt med naturen.

Men slik mange av disse turene organiseres i dag, er det nok bare imaget som er i pakt med naturen, mener Stefan Gössling og Carlo Aall.

Gössling er professor ved Lunds universitet i Sverige og forskningskoordinator på reiseliv ved Vestlandsforskning. Carlo Aall er professor ved Aarhus Universitet i Danmark og forskningsleder på klima ved Vestlandsforskning. Begge har vært med på å arrangere en internasjonal forskerkonferanse om opplevelsesturisme i Sogndal denne uka.

Mange vil til uberørt natur

Selv om det fortsatt er den daffe sydenturismen som får flest folk opp i fly til utlandet, så har interessen for opplevelsesturisme tatt helt av.

Stadig flere flyr til et land på den andre siden av jordkloden for å se et helt unikt naturfenomen, for så å reise hjem igjen etter et par dager. Leser du avisenes reisereportasjer, så forstår du fort at det er med en slik ferie du kan imponere vennene dine.

Opplevelsesturisme handler om ofte om natur. Helst uberørt natur.

Men for miljøet er det bedre om du drar med et fullpakket charterfly til Kanariøyene, enn om du drar med et halvfullt fly på eventyr til den andre siden av jorda. For deretter å bli med inn i jungelen i baksetet på en bensinpesende firehjuling.  

Ikke håndklærne som betyr noe

Motivasjonen for opplevelsesturismen er ofte å komme bort fra den urbane livsstilen. Mange av oss drømmer nettopp om å kunne legge bort mobilen og nyte flott natur. Det er mange positive verdier som uttrykkes gjennom denne typen turisme, mener de to forskerne.

Problemet er bare at vi ofte må reise veldig langt – og gjerne med den minst miljøvennlige formen for transport – for å få den maksimalt unike ferieopplevelsen.

I dag handler miljøvennlighet på ferie ofte om å bruke samme håndkle to dager på rad.

– Reiselivsnæringen, også den delen som driver med opplevelsesturisme, må bry seg mer om hvordan folk kommer seg på ferie, ikke hvor ofte håndklærne blir vasket når de er der, mener Carlo Aall.

Professoren er redd det ligger en konflikt i dette. En konflikt de det gjelder i reiselivsnæringen ikke tør å ta i.

Norge satser på feil turister

Det er ikke bare norske turister som i større grad reiser til andre siden av jorden når de skal på ferie.

Stadig flere mennesker i land langt borte vil se et av verdens mest eksotiske land: Norge.

Antallet kinesere som kommer til Norge har gått rett til værs. Nå setter reiselivsnæringen støtet inn mot land som India og Brasil.

Norske reiseoperatører satser altså mye på turister som reiser fra den andre siden av jordkloden.

Men det er sårbart å bygge opp en norsk reiselivsnæring som er så avhengig av å svi av fossilt brennstoff, mener Gössling.

Både han og kollega Aall er bekymret over fotavtrykkene de langveisfarende turistene setter fra seg.

Må tenke nytt

Hvis norsk opplevelsesturisme skal være bærekraftig i framtiden, må reiseoperatørene som får turister hit, tenke nytt.

– Alle studier som er gjort mot de nye markedene, viser at dette er sårbart. Kineserne er svært sensitive for prisøkning. De kan forsvinne like fort som de kommer, sier Gössling.

– Hvis man studerer nøye hvor mye penger disse turistene legger igjen i Norge per døgn, da forsvinner fordelen med dem.

Gössling mener det finnes andre markeder der ute, som den norske reiselivsbransjen i dag undervurderer.

Bedre å satse på nærturisme

Professoren ved Lunds universitet viser til forskning på turister som kommer til Sverige. Den viser at det er bedre å satse på turister som kommer fra våre naboland, enn de som kommer langveis fra.

En tilsvarende undersøkelse er nå i gang i Norge.

– Undersøkelsen i Sverige viste at turister fra land som for eksempel Nederland, vil være her lenger når de først kommer. Nederlenderne blir heller ikke skremt av prisnivået, sier Gössling.

– Det finnes mange former for opplevelsesreiser. Stadig flere av dagens feriereiser går med halvtomme rutefly langt vekk. Fra Nederland kan du ta toget til et norsk fjell. I stedet for å bli flydd med helikopter inn til avsidesliggende fjell, kan du i Norge spenne på deg skiene på togstasjonen og selv rusle inn i fjellheimen. Slik turisme er ikke særlig energikrevende.

Norge har potensialet

Både Aall og Gössling mener at Norge har et unikt potensiale for annerledes opplevelsesturisme.

Selv om landet vårt er i ferd med å gro igjen, finnes det fortsatt mange steder med et levende kulturlandskap.

– Naturturisme må ikke absolutt handle om uberørt natur, om det ville og det øde.

– Mange turister synes det er fantastisk å vandre inn i en dal på Vestlandet og komme gående inn i et kulturlandskap som er i bruk. Et sted der de kan se at eplene blir plukket og sauene blir til mat, mener Aall.

Gössling peker på at den gjennomsnittlige europeer i dag knapt vet hvordan maten vi spiser, blir produsert.

– Derfor er noe av det mest positive ved opplevelsesturisme, at flere kan få tilbake grunnleggende kunnskap om hvordan maten blir til. Dette er det fortsatt mulig å oppleve i Norge.

Opplevelsesnæringen må ta en pause

Paradokset med det naturnære og det miljøskadelige i opplevelsesturismen ble også tatt opp av næringen selv under konferansen i Sogndal.

Chris Doyle er Europa-direktør for Adventure Travel Trade Association, som er den internasjonale sammenslutningen av opplevelsesturistbedrifter. Han tok i sitt  foredrag  til orde for at opplevelsesnæringen må ta en pause og stille seg spørsmålet om hvordan de skal løse opp paradokset mellom det naturnære og miljøskadelige.

– Han utfordret Norge til å bli verdens første land som sier nei til masseturisme og heller legge all vekt på å utvikle en ny form for lokalsamfunnsbasert og miljøvennlig opplevelsesturisme, forteller Carlo Aall.

Men vi vil se mer på kort tid

Ufortrødent av den gryende miljøbekymringen, er det stadig flere nordmenn med velfylte lommebøker som betaler mye for å dra på reiser der alt er organisert av andre. Opplevelser er viktigst. Mange eksotiske steder står på listen over ting de skal gjøre i livet.

Dette merker turoperatøren Hvitserk, som lever av nettopp disse turistene.

– Jeg vet ikke hva som er totalmarkedet for disse reisene. Men vår erfaring er at folk elsker opplevelsesreiser. Og de er villige til å betale for å slippe å organisere turen selv, forteller daglig leder av Hvitserk, Trygve Sunde Kolderup.

Han forteller at omsetningen til Hvitserk er fordoblet på fire år. Og det til tross for at de har fått mange flere konkurrenter i samme periode.

Hvitserk var lenge mange norske arbeidsgiveres store skrekk. De tok viktige medarbeidere bort fra sine kontorer og på lange reiser til øde steder uten mobildekning – gjerne et par ganger i året. 

Men lange opplevelsesreiser har ikke denne type turister tid til lenger. Nå satser Hvitserk på kortere turer.

Skal du gå inn til foten av Mont Everest eller på ski over Grønland, bør du helst sette av litt tid. Men nå vil folk fort vekk og fort hjem igjen. I dag varer Hvitserk sine mest populære turer bare en eller to uker.

– En av våre aller mest populære turer heter Destinasjon ukjent. Da betaler du mellom 25 000 og 30 000 kroner, møter opp på Gardemoen på avreisedagen og aner ikke hvor du skal tilbringe de neste ti dagene, forteller Sunde Kolderup.