Det gjøres stadig framskritt innen det fagfeltet som ofte omtales som kunstig intelligens. Hva intelligens er og hva det vil si å kunne tenke, er ikke så lett å definere. Men kan nok med sikkerhet si at ingen av dagens datamaskiner har en intelligens som er på nivå med det som er vanlig hos mennesker.

Tidligere i år kom det en nyhet om at en virtuell tenåring, altså et dataprogram, hadde bestått Turing-testen, som ble introdusert av Alan Turing i 1950. Testen går enkelt forklart ut på om mennesker kan finne ut om de i dialog med en datamaskin eller et annet menneske. Dersom en datamaskin greier å overbevise en gitt andel testpersoner om at den er et menneske, har den bestått Turing-testen.

Testresultatene i sommer ble møtt med ikke så rent lite skepsis. Så det er i alle fall ikke full enighet om at Turing-testen nå har blitt bestått for første gang.

Lovelace 2.0
I forrige uke presenterte Mark Riedle, en professor ved Georgia Institute of Technology et alternativ til Turing-testen. Den tar utgangspunkt i at det å skape visse typer kunst også krever intelligens. Testen kalles for Lovelace 2.0, oppkalt etter kvinnen som av mange regnes som verdens første programmerer, Ada Lovelace, som ble født i 1815. En tidligere test med samme navn kom i 2001. Den forsøker ifølge Riedle å formalisere begreper som nyskaping og overraskelse, men har blitt kritisert for å være umulig å bestå.

– Det er viktig å være klar over at Turing aldri mente at testen hans skulle være den offisielle målestokken for om en maskin eller et dataprogram faktisk tenker som et menneske, sier Riedl i en pressemelding.

– Likevel har den blitt nettopp dette, og den har vist seg å være en svak test fordi den er basert på manipulasjon, sier Riedle. Han mener at en bedre måte å måle på vil være en test som ber en kunstig agent om å skape en artefakt som krever et bredt spekter av intelligente evner på menneskenivå.

En artefakt kan i denne sammenheng være alt fra et maleri eller poesi til arkitektonisk design eller en oppdiktet fortelling.

Offisielt heter testen Lovelace 2.0 Test of Artificial Creativity and Intelligence. Den omtales i detalj i dette artikkelen.

Kravene
En kunstig agent vil kunne bestå testen dersom den utvikler en kreativ artefakt basert på et utvalg av artistiske genrer som krever intelligens på menneskenivå, og at artefakten overholder visse kreative begrensninger som er gitt av en menneskelig eksaminator.

I tillegg må den menneskelige eksaminator avgjøre om artefakten er en gyldig representasjon av det kreative utvalget og at den oppfyller visse kriterier. Artefakten må oppfylle kriteriene, men trenger ikke å ha noen estetisk verdi. Dessuten må en menneskelig dommer avgjøre om kombinasjonen av utvalg og kriterier ikke er et umulig mål å nå.

Det finnes algoritmer i dag som for eksempel kan lage historier eller malerier. Men til BBC News sier Riedle at ingen av dem vil kunne bestå Lovelace 2.0-testen.

BBC News siterer også et par eksperter som har vekslende syn på om kreativitet er noe som skiller mennesker fra maskiner.