Av Paal Krokene og Bjørn Økland, Skog og landskap

Insekter som forsyner seg av granas kongler og frø har ikke vært regnet som noe stort problem i norske skoger. Men nå som stadig flere av granplantene som skal danne framtidas skog stammer fra frøplantasjer, er situasjonen i ferd med å endre seg. Trusselbildet kan også være i endring, siden klimaet ser ut til å påvirke forekomsten av to viktige kongleinsekter.

Insekter utnytter de fleste levesteder i skogen – også trærnes blomster og kongler, som er en næringsrik og ettertraktet ressurs for flere insektarter.

Foredlet granfrø kan gi opptil 20 % økt vekst sammenliknet med vanlige frø, og derfor stammer en økende andel plantet gran nå fra frøplantasjer. Skadene i frøplantasjene kan enkelte år være betydelig, noe erfaringene fra det gode kongleåret 2002 illustrerer. Skogfrøverket på Hamar planla da å sanke 170 tonn grankongler, men uvanlig store sopp- og insektskader reduserte fangsten til mindre enn 4,5 tonn. To insekter, kongleglansvikler (Cydia strobilella) og granfrøgallmygg (Plemeliella abietina), var begge til stede i om lag 40 % av konglene.

Kongleglansvikler (også kalt grankonglevikler) finnes overalt der gran vokser, men er vanligst i høyereliggende granskog i Sør-Norge. Den regnes som et av våre viktigste skadeinsekter i grankongler. Denne sommerfuglen legger egg mellom skjellene på granblomstene, mens larvene lever inne i grankonglene der de spiser 7-10 frøanlegg i løpet av sin utvikling. Ved sterke angrep er det opptil 10 larver per kongle, og da blir det ikke mange brukbare frø igjen.

Granfrøgallmyggen er et svært lite insekt som utvikler seg inne i granfrøene. Den har en sørlig utbredelse hos oss, og er vanligst i lavlandet i Sør-Norge. Den legger egg på samme tid som kongleglansvikleren, men er regnet for å være et mindre alvorlig skadeinsekt.

En hovedoppgave av Sakib Kisja ved Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2008 viser at kongleglansvikleren har hatt tilbakegang de siste tiårene, mens granfrøgallmyggen har økt både mot nord og opp mot fjellet. Denne utviklingen kan settes i sammenheng med temperaturøkning og hyppigere frøår i samme periode. Resultatene antyder altså at økende temperaturer kan være i ferd med å endre både utbredelse og forekomst av alvorlige skadeinsekter i grankongler.