Type 1 diabetes rammer barn og unge. Bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. For høyt blodsukker kan føre til alvorlige senskader som hjerteinfarkt, slag, synshemming, nyresvikt og fotamputasjoner.

Daglig behandling med flere blodprøvestikk, fire til seks insulinsprøyter eller bruk av insulinpumpe er en stor belastning.

I motsetning til type 2 diabetes kan du ikke regulere denne formen for diabetes med kostholdsendringer og mosjon. Kun 29 prosent av pasientene når de anbefalte målene for behandling som forebygger senskader.

I mange år har vi trodd at virus er en mulig årsak til type 1 diabetes. En ny studie har nå påvist virus i bukspyttkjertelen hos personer som nylig har fått denne typen diabetes.

Studien ble ledet av professor Knut Dahl-Jørgensen ved Det medisinske fakultet, UiO, i samarbeid med stipendiat ved UiO og barnelege ved OUS Lars Krogvold.

Vanlig virus på uvanlig sted

Forskerne fant viruskomponenter i de insulinproduserende cellene i de Langerhanske øyer.

De Langerhanske øyer er hormonproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen.

Viruset som er påvist er i gruppen enterovirus.

Dahl-Jørgensen forklarer:

– Dette er en type virus som er hyppig i befolkningen. Den kan gi forkjølelse og omgangssyke men også alvorlige infeksjoner i for eksempel hjernen og hjertet.

Enterovirus finner vi vanligvis i tarm og luftveier. Hos arvelig disponerte personer har viruset evnen til å lage kroniske infeksjoner.

– Det er denne typen infeksjon som vi nå har påvist i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, sier Dahl-Jørgensen.

Vaksine og behandling

Neste skritt vil være å forsøke å utvikle en vaksine.

Dette foregår gjennom et EU-prosjekt i samarbeid med to legemiddelfirmaer som er spesialisert på fremstilling av vaksiner. Dette blir ledet av samarbeidspartnere i Finland.

– Det er et svært kostbart og langvarig arbeid å fremstille vaksiner. Vi må sørge for både god virkning og god sikkerhet for pasientene med hensyn til bivirkninger.

Vanligvis tar det mer enn fem år, forklarer Krogvold.

Nye virusmidler utvikles stadig. Håpet er å starte et prosjekt hos pasienter med nyoppdaget diabetes.

Pasientene skal i så fall delta i en utprøving med en kombinasjon av et nytt og et velkjent preparat allerede neste år.

– Håpet er at dette kan stoppe ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene, og bevare restproduksjonen av insulin. Da vil sykdommen bli mye mindre alvorlig.

Insulinproduserende celler har evnen til å regenerere, så hvis vi er veldig heldige, kan kanskje enkelte pasienter slutte med å tilføre insulin, sier Krogvold.

Ny forskning basert på eksisterende teori

I Norge ble det oppdaget en økning i antall tilfeller av type 1 diabetes etter en virusepidemi. Antall nye tilfeller av diabetes 1 er høyest høst og vinter, når vi har flest virusinfeksjoner.

For noen år siden fant forskere et virus i bukspyttkjertelen til et barn som døde av diabetes. Siden har tegn til virus blitt påvist i blod hyppigere hos diabetespasienter sammenlignet med friske.

Manglet bevis

– Virus består av arvestoff og en omgivende kapsel. Vi har påvist spesifikke proteiner fra kapselen, som synliggjøres i vevsprøvene ved hjelp av spesielle antistoffer rettet mot disse proteinene. Viktigst er at vi også har påvist arvestoffet RNA, som er helt spesifikt for denne virustypen. I tillegg er det også funnet endringer i gener som er involvert i bekjempelse av virus, sier Krogvold.

Hittil har det bare vært indirekte holdepunkter for at virus kan gi type 1 diabetes. Vi har manglet bevis på at viruset faktisk er i de insulinproduserende cellene. For å kunne si sikkert at diabetes skyldes virus, må viruset påvises i de syke cellene, slik vi nå har gjort. I tillegg må vi vise at det hjelper å fjerne det ved anti-virusbehandling eller vaksiner.

– Hvis dette er mulig, vil vi kanskje kunne stoppe prosessen i et tidlig stadium, og hindre at sykdommen får et slikt alvorlig forløp, eller aller helst hindre at sykdommen oppstår, avslutter Dahl-Jørgensen.

Referanse: 

Lars Krogvold, m.fl. Detection of a low-grade enteroviral infection in the islets of Langerhans of living patients newly diagnosed with type 1 diabetes. American Diabetes Association, November 2014.