Etter Ap-politiker Jette Christensen skrev i en kronikk at hun ikke ønsket «Groruddalstilstander i Bergen», har Groruddalssatsningen på ny fått mye oppmerksomhet i media.

Mange reagerte på utspillet. Oslo-ordfører Fabian Stang mente det var «lumpent sagt» om bydelen .

Christensen har i ettertid rettet på utsagnet sitt og sier at det hun egentlig mente var at Groruddalen er et område som har fått ufortjent dårlig rykte som et spesielt belastet område, noe hun ville unngå i Bergen.

Nå viser en ny studie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) at for mange politiske tiltak på et sted som Groruddalen kan være med på å bekrefte negative oppfatninger av stedet.

– Dermed kan politikken også være med å skape problemer, ikke bare løse dem, sier Guro Voss Gabrielsen ved AHO.

Det betyr ikke at problemene blir borte bare man holder politikken utenfor. Men at det negative bildet i enda større grad fremstår som sant, påpeker forskeren.

Groruddalen som problemområde

Groruddalssatsingen startet opp i 2006 og både stat og kommune har forpliktet seg til å gå inn med 50 millioner kroner årlig frem til utgangen av 2016. Målene er bærekraftig byutvikling, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår.

Det handler blant annet om å begrense trafikken, åpne bekkeløp og å utvikle bydelsparker.

Den sosiale dimensjonen handler først og fremst om å skape møteplasser for de som bor i Groruddalen. Det være seg i de gamle Akergårdene, langs nye turstier eller i parkene. I tillegg satses det på norskopplæring for barn og unge.

Fortellingen om Groruddalen som trenger hjelp

Det pågår områdesatsinger over hele Europa, både i indre byområder og i drabantbyene, men i norsk sammenheng er Groruddalssatsingen så langt den mest omfattende.

Områdesatsinger er en form for bypolitikk som er ment å endre noe som politikere og forskere mener at er galt, altså noe negativt som kan forbedres.

– Bypolitikken representerer dermed et verdisyn, den fremhever noen bestemte forståelser for stedet, sier Voss Gabrielsen.

Hun mener satsningen styrker oppfatningen av Groruddalen som et annerledes sted i byen, et helt spesielt område med særegne stedspesifikke problemer.

Og derfor er Groruddalssatsingen med på å fortelle at Groruddalen er et trengende sted.

– Det betyr ikke at innsatsen er feil, eller at områdebasert innsats ikke har noe for seg, påpeker Voss Gabrielsen.

– Men det kan være sunt å ha et slikt perspektiv med seg når man setter i gang.

Hun har intervjuet politikere og folk som jobber med Groruddalssatsningen og gått gjennom offentlige dokumenter og artikler om arbeidet. Slik har hun funnet fram til problemene som ligger bak Groruddalssatsingen, og hva disse har å si for oppfattelsen av Groruddalen som sted.

Skjev fremstilling av innvandring

Voss Gabrielsen har snakket med beboere som blant annet forteller at problemer knyttet til innvandring har fått for stor oppmerksomhet i forhold til andre problemer.

– Det kan skygge for andre utfordringer, som ikke passer like godt inn i politikkutformingen, sier hun.

For eksempel er det viktig å tiltrekke seg innvandrerjenter til sosiale arenaer, og når man lykkes med det kan satsingen anses som å ha bidratt til å løse et problem. Samtidig forteller sosialarbeidere om at de unge hvite guttene dermed også forsvinner fra disse arenaene, sier hun.

Ifølge forskeren er guttene også en ungdomsgruppe som utekontakten ønsker å komme i kontakt med, men at det blir vanskelig fordi de nå heller tar i bruk private kjellerstuersom tilholdssted.  

Stigmatisert del av Oslo

Historisk kan man si at Groruddalen som boligområde vokste frem som en løsning på Oslos boligproblem. Dermed var den et positivt tilskudd til Oslos problemer.

Men opp gjennom årene har den gått mer og mer i retning av å bli en stigmatisert del av byen med sine helt særegne problemstillinger.

Dette er en uheldig utvikling, ifølge Voss Gabrielsen.

– Blant de som jobber tett med beboerne er gjerne stedsforståelsen mindre rigid og mindre knyttet opp til politiske forventninger. De oppfatter Groruddalens problemer som en del av byens utfordringer, og er langt mer opptatt av hvilke muligheter som ligger her.

Ifølge Voss Gabrielsen betyr det ikke så mye for beboerne at Groruddalen blir omtalt som et problemområde. Men de opplever at det betyr mye for alle andre.

– Et alternativ er å slippe til folks egne initiativ i større grad. Utfordringen er imidlertid at det folk vil ha, ikke nødvendigvis går overens med hva som er mulig innenfor organiseringen av en områdeinnsats, sier hun.

Referanse

Guro Voss Gabrielsen: Groruddalen: Oslos vakreste verkebyll? Problemrepresentasjoner og stedsforståelser i Groruddalssatsingen. P.h.d. avhandling, AHO. 2014