Gamle datamaskiner vekker ny entusiasme

De første datamaskinene var voldsomt store. Det er kanskje derfor det har vært så vanskelig for ettertiden å ta skikkelig vare på dem. Et unntak er norske NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk) som var ferdig i 1953, som er utstilt ved Teknisk Museum i Oslo. Men dette var den gang tross alt en «ganske liten» datamaskin.

Mer kjent globalt er ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Computer), som var verdens første programmerbare, elektroniske flerbruks-datamaskin da den var klar i 1946. Maskinen veide 27 tonn og dekket et areal på 167 kvadratmeter. Men i 1955 var det ikke lenger bruk for maskinen.

Det gigantiske systemet ble delt opp i 40 paneler som ble oppbevart i diverse lagerbygninger, ofte uten særlig gode forhold for bevaring. Senere har en del av panelene og andre komponenter blitt samlet og utstilt ved forskjellige museer, primært i USA. Men denne uken ble en største ENIAC-utstillingen av alle åpnet for allmenheten. Hele ni paneler er nå utstilt ved US Army’s Field Artillery Museum i Oklahoma.

Wired skriver at det hele startet i 2006 da Ross Perot, i Norge mest kjent som en tidligere presidentkandidat, bestemte seg for at han ville dekorere hovedkvarteret til Perot Systems med gjenstander fra datamaskinhistorien. Libby Craft, som er Perots direktør for spesielle prosjekter, fikk i oppdrag å finne gjenstandene. Hun fant da ut at noen av panelene hadde blitt fraktet til Fort Sill. Da hun tok kontakt med museet, fant kuratoren til sin store overraskelse verdens største samling med ENIAC-komponenter – i alt ni paneler lagret i anonyme trekasser som ikke hadde blitt åpnet på mange år.


ENIAC mens maskinen var installert ved Ballistic Research Laboratory ved Aberdeen Proving Ground, Maryland i USA. Maskinen ble brukt til blant annet å designe den første hydrogenbomben.

Craft fikk låne åtte av panelene mot et løfte om å restaurere dem. Panelene var rustne på utsiden og manglet mange deler, men ved hjelp av en del kreative løsninger fikk de tilbake mye av den gamle glansen. Wired har flere detaljer om restaureringsjobben.

Les også: Hvem oppfant datamaskinen?

Maskinene ble utstilt i Perot-kontoret i 2007. Men nylig skulle bedriften, som nå eies av Dell, flytte til nye lokaler. Da fant man ut at tiden var inne for å returnere ENIAC-panelene til museet.

Der ble de utstilt i oktober, men museet har fortsatt arbeidet med å gjøre enhetene enda mer autentiske, blant annet ved å skaffe noen flere radiorør.

EDSAC
Men det er ikke bare ENIAC som har blitt tatt bedre vare på i det siste. Også en av Storbritannias første datamaskiner er i ferd med å gjenoppstå. For denne var utgangspunktet om mulig enda verre enn for ENIAC, men resultatet har på den annen side blitt ganske imponerende.


Maurice Wilkes ledet teamet som konstruerte EDSAC. Her står han foran EDSAC sammen med en forskerkollega, Bill Renwick, som også deltok i prosjektet.

Maskinen, som heter EDSAC (Electronic Delay Storage Automatic Calculator) ble opprinnelig bygget og installert ved Cambridge University i 1949. Den ble erstattet av EDSAC 2 ni år senere.

Ifølge BBC News var det få deler igjen av maskinen og i utgangspunktet ingen konstruksjonstegninger tilgjengelig, så prosjekt som har gjenskapt maskinen har måtte forsøke å sette inn i tankegodset fra 1940-tallet under arbeidet, som er ledet av Andrew Herbert ved The National Museum of Computing i Milton Keynes nordvest for London.

I juni i år, omtrent tre år etter at prosjektet ble startet, ble diagrammer over maskinen gjenoppdaget.

Selv om gjenoppbyggingen av EDSAC foreløpig bare har kommet halvveis, ble den utstilt offentlig ved museet denne uken. Et noe ustødig opptak fra avdukingen vises i videoen nedenfor.

Målet til museet er å lage en fult fungerende kopi av EDSAC. Denne uken ble klokken som synkroniserer de ulike komponentene skrudd på. Nye deler vil bli montert og satt i drift etter hvert som de blir klare. Det er ventet at prosjektet vil være ferdig i slutten av 2015, fire år etter at det ble startet.

Leave a Reply

Your email address will not be published.