Uvanlig store mengder døde humler under lindetrærne har vært et vanlig syn i parker og alléer over hele landet i sommer.

– Hvorfor humlene dør vet vi ikke sikkert, sier Frode Ødegaard, insektforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Hovedteoriene går ut på at humlene forgiftes av lindenektaren eller at humlene sulter i hjel foran matfatet. Andre hevder at humlene dør en naturlig død siden linda blomster seint samtidig med at humlebestanden er på topp og mange humler likevel skal dø.

Foreløpig kan ingen av disse teoriene verken bekreftes eller avvises. Både forskere, politikere, gartnere og birøktere er i villrede om hvordan man skal reagere på dette og hvilke tiltak som bør iverksettes.

– For å finne ut mer om hvilken betydning lindedøden har for humlebestandene, vil det være vesentlig å sette i gang et overvåkingsopplegg slik at man kan finne ut noe om omfanget av humledøden og ikke minst variasjonen fra år til år.

– Parallelt med dette bør det forskers mer på å forstå årsakene til humledøden, sier Ødegaard.

Kan være alvorlig

Lind blomstrer når humlebestandene er på topp og de fleste humlearbeiderne likevel snart skal dø. Kanskje har humledøden mindre betydning for bestandene enn man skulle tro?

– Dersom store mengder humlearbeidere dør tidligere enn normalt, kan det ha vesentlig betydning for produksjonen av nye dronninger og hanner som skal føre slekten videre.

– Og hvis dronningene, som på denne tida er ute og samler opplagsnæring, rammes av den samme skjebnen vil det være særlig alvorlig for bestanden, forklarer Ødegaard.

Komplekse sammenhenger utfordrer 

Ifølge Ødegaard ser det ut til at det er vanlige humlearter, som jordhumler, som dominerer dødsstatistikken, og i mindre grad truede arter. Selv om de siste normalt vil være fåtallige i byene og vanskelig å oppdage.

På den annen side er det de vanlige humleartene som står for storparten av pollineringen av frukt og bær i bynære strøk og i jordbrukslandskapet. Dersom linda medfører vesentlig nedgang i bestandstall for vanlige humlearter, kan det få økonomiske konsekvenser for landbruket.

For naturen er kompleks, og ulike arter påvirker hverandre i forskjellig grad. 

Lind er ei god trekkplante for honningbier, som ikke ser ut til å rammes i samme grad. Fravær av lindetrær kan kanskje føre til større konkurranse mellom honningbier og villbier (inkludert humler) mot slutten av sesongen.

På den andre siden har planting av parklind og storlind medført at vi nå har fått etablert en svartelistet tegeart i store mengder på Østlandet. Dette er et lite insekt som kan medføre stor skade på naturlige lindetrær og forstyrre balansen i naturlige økosystemer.

– Hva bør man gjøre?

– Problemet er at vi rett og slett ikke vet nok, dermed er det også vanskelig å peke på hva som er de rette tiltakene, sier Ødegaard.

– For humlenes del, og for opprettholdelse av biologisk mangfold i bynære strøk, mener jeg det vil være et viktig tiltak å unngå nyplanting av fremmede lindesorter. Når det gjelder eventuell hogst av lindetrær, bør man først få større klarhet i omfanget og hvor alvorlig problemet er, avslutter insektforskeren.