Da arkeologer studerte gamle bein- og skjellsamlinger fra Java, som opprinnelig ble oppdaget på 1890-tallet, oppdaget de til sin overraskelse at våre tidlige slektninger, Homo erectus, brukte skjell til verktøy og til kunstverk allerede for 450 000 år siden.
Selv om forskerne ikke vet hva innskripsjonene på skjellet betyr eller hva det ble brukt til, antyder de at bruken av geometriske mønster var en del av Homo erectus’ oppførsel på denne tiden.
Moderne evner tidligere enn antatt
De eldste geometriske motivene man kjenner til før Java-funnet, er fra Blombos Cave i Sør-Afrika. Disse er rundt 100 000 år gamle og utført av moderne mennesker.
– Det er allment akseptert at tidlige moderne kulturer oppsto i Afrika, parallelt med at vår moderne menneskeart oppsto på kontinentet. Nye oppdagelser tyder likevel på at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt noen av disse evnene i en viss grad, sier d´Errico.
UiB-arkeologen er en av forskerne i det internasjonale teamet som fant og har analysert de eldste abstrakte motivene som man kjenner til. Funnet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Mønstre oppdaget tilfeldig
Det var nederlenderen Eugène Dubois som oppdaget skjellene i Trinil på Java i 1891. Dette var fra de samme arkeologiske lagene hvor han fant det første skjelettet av Homo erectus. Det var i disse samlingene, som nå befinner seg i Naturalis museum i Leiden, at de oppsiktsvekkende nye funnene er gjort.
– For å studere mønsteret mer inngående, krevdes arkeologisk ekspertise om tidlig symbolbruk. Det var derfor jeg ble en del av denne studien, forteller d´Errico.
På ett av de 166 skjellene var det innrisset et geometrisk sikksakk-mønster, som ikke kan ha blitt til av naturlig slitasje. Ved hjelp av avanserte dateringsanalyser viser det seg at det inngraverte skjellet er rundt 450 000 år gammelt.
– Våre analyser og våre eksperimentelle reproduksjoner på lignende skjell nå i etterkant, viser at hele mønsteret var risset inn sammenhengende og med ett og samme verktøy. Den som risset det inn, visste hva han gjorde, mener d´Errico.
Forskerne fant ut at det er skraper som er laget av haitenner, som ligner mest på de opprinnelige rissene på skjellet. Det finnes et stort antall haitenner fra utgravningen i Trinil.
Skjell som verktøy
Blant de andre skjellene i samlingen, fant forskerne at disse hadde blitt omformet på en måte som tyder at de har blitt brukt som verktøy til å skrape og skjære med. Kanskje har de blitt brukt til å lage andre verktøy i bambus.
– Dette kan forklare hvorfor steinverktøy var så sjeldne i en del regioner i Asia, samtidig som arkeologer har funnet millioner av steinverktøy fra Afrika som er datert til denne perioden, forteller d´Errico.
Den første østerskniven
De fleste skjellene hadde også et lite hull rett overfor lukkemuskelen. Ved å bruke en skarp gjenstand til å bore hull i skjellet og fjerne muskelen, kunne Homo erectus åpne skjellene og få tilgang til mat på en enkel måte.
Denne teknikken er veldig effektiv og fungerer bedre enn å åpne skjell med en kniv, ifølge d´Errico. Det å finne opp denne teknikken antyder at Homo erectus hadde god kjennskap til skjellenes muskelanatomi og hadde kommunikasjonsevner nok til å videreføre teknikken videre til nye generasjoner.
– Disse skjellene var på samme tid en matkilde, råmateriale og et lerret for abstrakte uttrykk. De signaliserer en kognitiv omstillingsevne som mange ikke har tilskrevet homo erectus før våre funn, sier arkeologiprofessoren.
Referanse:
Josephine C. A. Joordens. Homo erectus at Trinil in Java used shells for tool production and engraving. 14/11/2014. doi:10.1038/nature13962
Leave a Reply