Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er et desentralisert tilbud til pasienter som sliter psykisk. Sentrene, som samarbeider blant annet med fastlegene, har de de spesialiserte sykehusfunksjonene i ryggen.

Etter fastlegenes vurdering har DPS-ene god kompetanse og utvikler seg i positiv retning. De vurderer likevel sentrenes respons på henvisninger som dårligere enn tidligere, blant annet hvorvidt sentrene tar henvisende leges vurderinger på alvor og i hvilken grad de avviser henviste pasienter.

Dette er blant resultatene fra en spørreundersøkelse om samarbeidserfaringer med distriktspsykiatriske sentre (DPS) som Kunnskapssenteret har gjennomført blant landets fastleger. Resultatene fra årets undersøkelse er sammenlignet med svarene fra tre tidligere undersøkelser.

Går langsomt fremover

Resultatene tyder på at det har vært en positiv utvikling på nasjonalt nivå, men også at denne utviklingen går sakte.

– I store trekk, og på nasjonalt nivå, tyder resultatene på at de distriktspsykiatriske sentrene er inne i en positiv utvikling, men det går langsomt, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret.

– På ett viktig område, henvisninger, får sentrene dårligere skår enn i de tre tidligere undersøkelsene. Dette viser seg særlig i Helse Sør-Øst, sier Sjetne.

Det gjelder blant annet hvorvidt de distriktspsykiatriske sentrene tar fastlegens vurderinger på alvor og i hvilken grad de avviser henviste pasienter.

Skårer best på kompetanse

Alle landets fastleger ble invitert til å svare på 23 spørsmål knyttet til sitt distriktspsykiatriske senter – i alt 77 sentre. Årets resultater er sammenlignet med tilsvarende resultater fra undersøkelsene i 2006, 2008 og 2011.

Fastlegene vurderer sentrenes kompetanse høyest med en skår på 57,2 på en skala fra 0 til 100.

Siden 2006 har fastlegene gjennom disse undersøkelsene gitt DPS-ene en gradvis høyere skår på alle områder, men altså ikke på de spørsmålene som er knyttet til henvisninger.

Antyder geografiske forskjeller

Fastlegene i Midt-Norge har gitt de mest positive vurderingene. Deres vurderinger er bedre enn gjennomsnittet på seks av de syv områdene. I den motsatte enden er Helse Sør-Øst og Helse Nord, der fastlegene har gitt en lavere skår enn gjennomsnittet på fire av syv indekser.

Generelt viser svarene at det er rom for forbedringer i denne delen av helsetjenesten, ettersom noen sentre skårer bra, andre mindre bra.

– Dette antyder at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig innebærer denne variasjonen at mange enheter har etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt, sier Sjetne.

Referanse:

Sjetne & Holmboe: Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2014 og utvikling over tid. PasOpp-rapport – Kvalitetsmåling nr. 4 – 2014, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.