Barn som blir født av kvinner som har brukt rusmidler under graviditet har ofte lavere fødselsvekt, kortere svangerskapslengde og mindre hodeomkrets enn andre nyfødte.
Babyene kan få sterke abstinenser som nyfødte, såkalt neonatalt abstinenssyndrom (NAS). Dette finner man hos barn født av mødre som har brukt for eksempel heroin under svangerskapet, og også hos barn av mødre som blir behandlet med metadon og subutex under graviditeten.
I Norge har det vært en økning i antall barn født med neonatalt abstinenssyndrom, fra 28 barn i 2000 til 77 i 2011.
– Nyfødte med NAS trenger intensiv behandling og må ofte ligge lenge på sykehus og behandles med morfin, som så nedtrappes etter en medisinsk plan, sier stipendiat Kristin Haabrekke ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP).
Klare positive funn
Haabrekke har i sin doktorgrad sammenlignet to grupper av barn født av mødre med rusproblemer fra to ulike tidsperioder. De to gruppene er også sammenlignet med kontrollgrupper med barn av mødre som ikke har rusproblemer, slik at det til sammen er nesten to hundre deltakere i studien.
Den ene gruppen mottok ingen spesielt tilrettelagt behandling for sine rusproblemer under graviditeten fordi det på starten av 1990-tallet ikke fantes et slikt tilbud. Den andre gruppen mødre var innlagt på institusjon og avruset under graviditet i perioden mellom 2004 og 2008.
– Når vi sammenligner de to gruppene, ser vi at ingen av de barna som ble født av mødre som fikk hjelp til avrusning innenfor skjermede, trygge og profesjonelle rammer, ble født med neonatalt abstinenssyndrom, sier Haabrekke.
Det hadde derimot hele 77 prosent av barna til mødre som brukte rusmidler gjennom hele svangerskapet.
– I tillegg ser vi at 26 prosent av dem er premature, mot ingen av barna der mødrene hadde fått hjelp til å bli rusfrie i løpet av graviditeten, sier Haabrekke.
Hun beskriver det som klare positive funn, også i de tilfellene hvor mor sluttet sent i svangerskapet.
– Ja, dette er tydelige funn. Vi så også at barnas hodeomkrets var større og svangerskapet lenger hos barna til de kvinnene som fullførte avrusningsbehandlingen. Det indikerer bedre fostervekst og hjerneutvikling.
Tar igjen andre barn
Når hun sammenlignet utvalget med kontrollgruppene, viste det seg også at barna som var født av mødre som var avruset, ikke skilte seg ut på svangerskapslengde og hodeomkrets.
– De har altså tatt igjen de andre barna, forteller Haabrekke.
Hun sier videre at det lenge har vært debattert hvorvidt avrusing av gravide kan gi økt risiko for spontanabort, og at kvinnene kan utsette seg for overdoserisiko om de brått avbryter behandlingen og ruser seg. I Haabrekkes studie finnes det ingen holdepunkter for dette.
– Nei, jeg vil heller si tvert imot. Vi finner ingenting som indikerer at en slik nøye overvåket avrusning der kvinnen er innlagt på en institusjon, er farlig for fosteret eller kvinnen. Ingen av kvinnene avbrøt behandlingen selv om de fleste etter hvert var innlagt frivillig, sier hun.
Kan bruke tvang
Norsk lovverk er i en særstilling i verdenssammenheng ved at det finnes en paragraf som beskytter ufødte barn. Loven kom i 1996.
– Dette er en lov som gjør det mulig å legge gravide kvinner med rusproblemer inn på tvang hvis frivillige tiltak ikke har ført frem.
I Haabrekkes studie var åtte av kvinnene tvangsinnlagt. Behandlingen ble gitt blant annet ved Borgestadklinikken i Skien, Lade behandlingssenter i Trondheim, Familieenheten i Hov i Land og Bergen barne- og familiesenter.
Institusjonene er spesialiserte på rusbehandling og avrusing av gravide kvinner med rusproblemer, og tilbyr et omfattende behandlingsopplegg som tilpasses hver enkelt gravid. Kvinnene trenger – og får ofte omfattende hjelp på flere av livets områder.
– Behandlingene disse gravide kvinnene og ofte deres barn og partnere får, kan synes ressurskrevende på kort sikt.
– Men kostnadene bør sees i sammenheng med de kostnadene som er forbundet med å behandle de nyfødte barna som blir født med NAS og eventuelle medfølgende tilstander hos barna etter langvarig ruseksponering i svangerskapet, poengterer Haabrekke.
Referanse:
Haabrekke m.fl: The Perinatal Outcome of Children Born to Women With Substance Dependence Detoxified in Residential Treatment During Pregnancy, Journal of Addictive Diseases 2014, doi: 10.1080/10550887.2014.909698. Sammendrag
Leave a Reply