Selv etter 200 år er Grunnloven et eksepsjonelt skriftstykke. En internasjonal forskergruppe ved Universitetet i Oslo har undersøkt teksten som skapte en nasjon og ga folket makt.

Hvordan ble lovteksten til av de som satt og skrev og forhandlet om ord, språk og begreper? Hva skjedde på dette demokratiske mikronivået? Resultatene viser de fram i den nye boken Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814–2014.

– Studier av språklige forhold og handlinger gjennom språket er et oversett aspekt av Grunnloven. Ord og setninger har ikke så mye ytre dramatikk. De kan likevel være med på å forme hele samfunn, sier Karen Gammelgaard, medredaktør av boken og professor ved Universitetet i Oslo.

Boken er et resultat av at språkforskere, litteraturvitere, jurister, historikere og samfunnsforskere fra ulike land sammen har analysert Grunnloven. Forskerne håper boken får et langt liv som en internasjonal, akademisk lærebok – og at den kan inspirere alle som arbeider med grunnlovstekster.

Martin Kolberg var den første som fikk et eksemplar av den nye boken. Som leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har han vært en drivkraft i årets grunnlovsreform. Han takket forskergruppen for bidraget til ny innsikt i en tekst som skal være levende og dynamisk også i fremtiden.

Mer om boken og forskningsprosjektet på UiOs nettsider.