Dette blir en annerledes blogg. I dag får du lese hva jeg har gjort den siste uken. Seks dager i den svenske hovedstaden med base på Grand Hotel sammen med alle Nobelprisvinnerne og gjestene deres.

Lørdag 6. desember. Fly til Stockholm sammen med prodekan Bjørn Gustafsson og prorektor Kari Melby, samt en delegasjon fra Kavli-instituttet. Om kvelden invitert hjem til en god nordisk kollega fra NOS-M (The Joint Committee of the Nordic Medical Research Councils), Mats Ulfendahl. Han er generalsekretær for området medisin og helse i Vetenskapsrådet og professor ved Karolinska Institutet. Han sendte meg forresten en hyggelig mail da Nobelprisen ble kjent, med blant annet ordene «mest nordiskt stolta». Flott start i Stockholm.

Søndag 7. desember. Rolig start på dagen. Intervalltrening på tredemølle på fitness-senter. Burde egentlig løpt ute i det nydelige været. Etter frokost tok vi buss til Karolinska Institutet og Aula Medica for Nobelforedragene i fysiologi eller medisin. På storskjermen før forelesningene viste de bilder fra miljøene og hva som skjedde ved annonseringen i Trondheim. Litt morsomt å se seg selv i lykkerus. De tre vinnerne ble introdusert av rektor ved Karolinska Institutet, professor Anders Hamsten, og professor Hans Forssberg. John O’Keefe var først ute og deretter Edvard og May-Britt Moser. Tre svært gode forelesninger som er verdt å oppleve hvis du ikke fikk se forelesningene på direktesendt TV. Etterpå var det en offisiell mottakelse i det samme bygget for prisvinnere og inviterte gjester. Jeg fikk hilse på mange spennende gjester og ikke minst ha en lengre samtale med Sveriges forskningsminister, Helene Hellmark Knutsson.

Vi var enige om at nordisk samarbeid er viktig og at dagens svenske regjering er mer opptatt av dette enn den forrige. Jeg fortalte om den nordiske strategien for medisinsk forskning som vi har jobbet med i NOS-M.

Deretter var det en privat fest i Nobelforum for forskningsgruppene til John O’Keefe, May-Britt og Edvard Moser. Både leder, Juleen Zierath, og sekretær, Göran K. Hansson, i Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin, var til stede. Vi fikk også en spennende omvisning på bygget og en innføring i hvordan de velger prisvinnere. Etterpå avsluttet vi kvelden på Cafe Opera.

Mandag 8. desember. Det var utrolig deilig med løpetur om morgenen langs havneområdene i Stockholm. Deretter hadde jeg en hyggelig frokost sammen med familien Moser. Vi fra NTNU-ledelsen benyttet dagene i Stockholm til møter med ulike aktører og institusjoner. Etter frokost var det møte med Espen Susegg fra SIVA i Trondheim og Steinar Stokke i SveaNor. Steinar Stokke kjenner jeg også fra tiden han var direktør i Helse Sør. Nå driver han et selskap som har gjort det stort på å utvikle kunnskapsklynger og innovasjonssentre i krysningspunktet mellom akademia, næringsliv og sykehus. Vi dro deretter til KTH (Kungliga Tekniska Högskolan) og møtte rektorene ved KTH, Peter Gudmundson, og Karolinska Institutet, Anders Hamsten,  til et lunsjmøte om hvordan de utvikler innovasjonssentre og samarbeider med store næringslivsaktører. Det var nyttig å høre hvordan KTHs rektor også var opptatt av at fagmiljøene deres skulle ha ansvaret for både de treårige ingeniørutdanningene og de integrerte sivilingeniørstudiene. Etter lunsj var det mottakelse arrangert av ambassadør Kai Eide på den norske ambassaden med Nobelprisvinnere og inviterte gjester. May-Britt og Edvard Moser ble først intervjuet før de deltok i en paneldiskusjon om «Science in Scandinavia – hvordan bevare og stimulere det skandinaviske forskningsmiljøet og hvordan rekruttere flere yngre forskningstalenter til våre miljøer?». Det var tidligere vitenskapsredaktør i Dagens Nyheter, Karin Bojs, som intervjuet og ledet paneldiskusjonen. Med i panelet var blant annet Arvid Hallén, Gunnar Bovim og Anders Hamsten. På ettermiddagen rakk vi litt mat på Grand Hotel før vi ble hentet kl. 18.00 for å bli kjørt til Nobelkonserten i Stockholms konserthus. Under ledelse av dirigent Andris Nelsons fikk vi oppleve en fantastisk flott konsert med blant annet Beethovens 7.symfoni. Både den svenske kongen og dronningen var til stede og satt like ved den norske delegasjonen. Jeg hadde planlagt å ta en tidlig kveld og lese i Vårofferet av Lars Mytting, men i stedet ble jeg syk og det satt i resten av uka.

Tirsdag 9. desember. Mens resten av NTNU-ledelsen dro til Uppsala for å treffe rektor Eva Åkesson, fikk jeg en ikke planlagt, men svært rolig start på dagen på hotellet. Heldigvis ble jeg sakte, men sikkert noe bedre og etter lunsj kunne jeg gjenforenes med kollegaene mine på Karolinska sjukhuset. Her fikk vi en to-timers gjennomgang i hvordan sykehuset tenker å utvikle seg i et tett samarbeid mellom akademia, næringsliv og sykehus. På bildediagnostikk har de for eksempel inngått en innovasjonsavtale med Phillips som innebærer at de ikke bare skal kjøpe inn utstyr fra dem, men også samarbeide om å øke kvaliteten i tjenestene på en økonomisk bærekraftig måte. Det virker som flere av de tunge utstyrsleverandører beveger seg mot mer komplette løsninger for å gi best mulige pasientforløp. På ettermiddagen var det en offisiell mottakelse i regi av Nobelstiftelsen i det Nordiske museet. Deretter dro alle vi som var invitert av May-Britt og Edvard Moser på en privat middag i restaurant Stallmästergården. Det ble en svært hyggelig kveld for de inviterte gjestene.

Onsdag 10.desember. Dagen over alle dager var kommet. Dette var dagen vi hadde sett fram til siden annonseringen av Nobelprisen. NTNU-ledelsen startet dagen med et besøk i Vetenskapsrådet hvor vi møtte generaldirektør Sven Stafström og blant annet Mats Ulfendahl. Vi fikk en grundig gjennomgang av det svenske forskningsfinanisieringssystemet og ikke minst hvordan Vetenskapsrådet fremmer internasjonal toppforskning. Et av programmene går ut på å hente internasjonale toppforskere til Sverige hvor Vetenskapsrådet finansierer opp til 15 millioner kroner per år i 10 år til de utvalgte forskerne.

Deretter var dagen viet forberedelsene til Nobelfesten. I tillegg var det flere intervjuer. Det hyggeligste for meg var å bli intervjuet til lokalsendingen i NRK Møre og Romsdal. May-Britt og Edvard Moser har en sterk identitet som sunnmøringer og som nordmøring var det kjekt å delta via radio i feiringen i Møre og Romsdal.

Jeg hadde tvitret en av dagene i Stockholm at John O’Keefe er tilbudt en bistilling ved NTNU. Det var selvfølgelig kjedelig at stillingen ikke var på plass da Nobelprisen ble annonsert, men nyheten om bistillingen ble likevel behørig referert i media. Jeg er også svært godt fornøyd med at samarbeidspartneren til May-Britt og Edvard Moser ved Max Planck-instituttet i nevrobiologi i München, Tobias Bonhoeffer, nylig har fått en bistilling ved fakultetet vårt. Han var også invitert til festen i Stockholm.

Tidlig på ettermiddagen var tiden kommet for å dresse seg opp i kjole og hvitt. Jeg var spent på om det skulle gå greit, men litt før kl 15 var vi alle klar for transport til konserthuset og den store Nobelseremonien. Jeg tror jeg aldri vil bli i stand til å beskrive hvor stort det opplevdes å se at May-Britt og Edvard fikk overrakt Nobelprisen fra den svenske kongen, men det var utrolig stort og rørende. Det er greit å drømme om det – det er greit å tenke muligheten, men at det skjer hos oss for første gang i historien at norske forskere får prisen i fysiologi eller medisin, er magisk.

Vi gikk ned på scenen etter utdelingen og fikk oppleve litt av den utrolige stemningen og gleden rundt vinnerne og familiene deres. Etter å ha jobbet så nær May-Britt og Edvard de siste ni årene, så opplevde jeg også å få den stolte familiefølelsen.

Etterpå var det middag i rådhuset. Det var stort å sitte få meter fra konge, dronning, prinser og prinsesser, statsministeren og prisvinnerne. Det ble et fantastisk flott arrangement med taler og kunstneriske innslag. Her var det stor presisjon. Studentene i Stockholm arrangerte “nightcap” etter middagen. Bjørn Gustafsson og jeg dro også til denne festen som var på Handelshøyskolen i Stockholm, men innså snart at nå var tiden kommet til å avslutte “Nobelveckan”. Takk May-Britt, takk Edvard for at dere gjorde dette mulig.

Torsdag 11.desember. Det var tid for å nynne på «Going Home For Christmas». Traff May-Britt og Edvard etter frokost. Døtrene Isabel og Ailin skulle reise på samme fly som Bjørn og meg tilbake til Trondheim. Vi fikk dermed et svært ungdommelig og hyggelig reisefølge helt fram til Værnes. Som du skjønner – nå er jeg hjemme og du fikk en litt annen blogg denne gangen.