Ida Skaar

Det er ikke mulig å unngå å legge merke til at det nærmer seg jul. Butikkene er for lengst sprengfylte av julestæsj og salget av juletrær er godt i gang. Og avkommets ønskelister er klare. Aller øverst på 13-åringens liste står en drone. Det skal selvsagt være et sykt bra kamera (selfies fra 3000 meters høyde er undervurdert), men han har likevel enda ikke helt landet på akkurat hvilken modell han ønsker seg. Siden jeg sliter litt med å få barna til å skjønne hvor ufattelig kult det er å jobbe med sopp, benytter jeg alle sjanser som byr seg til å smette inn potensielt salgbare eksempler. Og med kameradroner på ønskelista fikk jeg servert en gyllen anledning!

NASA’s Ames Research Center i California har nemlig laget en spiondrone av sopp! Fetere blir det vel ikke når soppens forunderlige verden skal selges inn til en trettenåring. Dronen består riktignok ikke bare av sopp; en klype bakterier og en dæsj vepsespytt inngår også. Det høres nesten ut som NASA i tillegg til forskere på Stanford, Brown and Spelman College, har leid inn Magica fra Tryll i utviklingsarbeidet. Tanken er at om dronen kræsjlander hos fi skal den løse seg selv opp, og bare ubetydelige rester skal kunne spores.

Selve kroppen på dronen består av sammenpresset mycel, det vegetative stadiet til soppen. Mycel er det nettverket av fine tråder som ses i et tidlig stadium av muggvekst. Etter hvert presses mycelet sammen til muggsoppkolonier eller hattsopper.

Når dronens kropp var klar ble den gjort vanntett ved å kle den med et læraktig og litt klissete lag av cellulose produsert av bakterier. For å sikre rask biologisk nedbrytning ble dronen til slutt påført et ytre proteinlag. Dette proteinet er klonet vepsespytt, det sekretet vepsene bruker for å konstruere bolene sine og gjøre dem vanntette. 

Akkurat hvilken sopp som ble brukt sier ikke historien noe om, men det er ofte ulike Cordyceps-arter som brukes i prosjekter der 3D-printing og sopp inngår. Til nå har slike prosjekter vært av kunstnerisk art, som Xuedi Chens fantastiske hodepynt og Eric Klarenbeeks vakre stol. Men nå har altså NASA tatt sopp som byggemateriale et steg videre. Cordyceps er en soppslekt innen ascomycetene som inneholder et hav av arter som alle parasitter insekter. En av de mest kjente er den kjempedyre caterpillar-soppen Cordyceps sinensis (som strengt tatt nå heter Ophiocordyceps sinensis etter DNA-studier i 2007) som kun vokser på asiatiske høysletter. Den har vært brukt i folkemedisinen i uminnelige tider, og er klassifisert som et legemiddel. Alkaloidene den produserer skal gi effekter på både hjerte, lunger, nervesystem og lever og mer til. Blant annet skal den ha effekt mot både kreft og depresjoner, ha god effekt hos pasienter som ikke responderer godt på insulinbehandling og generelt øke både energi og virilitet. For å sikre et veterinært alibi på denne historien kan jeg nevne at sagnet vil ha det til at soppens effekter ble oppdaget fordi det ble lagt merke til at det ble mer futt og fart på tibetanske yak-okser etter at de hadde spist denne soppen.

Det er futt og fart på biospiondronen også, som hadde sin første flyvetur på the International Genetically Engineered Machine (iGEM 2014) competition i Boston i november. Helt ferdig er riktignok ikke konseptet, verken propeller, batterier eller fjernkontroll er nedbrytbare enda. Men teamet bak dronen vil visstnok forsøke å lage sensorer av E. coli.

Kameradrone av sopp var heldigvis av interesse, og selvsagt kom forslaget om at vi kunne lage vår egen. Selv om 3D-printer ikke er i hus foreløpig, kan vi jo lage en prøveproduksjon av pappmarche, det er nesten ikke mulig å se forskjell. Det hadde definitivt og tatt juleverkstedet til nye høyder.