Forskere fra University of Rochester i USA har sprøytet hjerneceller fra menneskefostre inn i hjernene til mus. Det har gjort musene mer intelligente.

Den oppdagelsen er veldig spennende, mener professor Helle Waagepetersen, som forsker på pattedyrhjerner ved Københavns Universitet.

Det viser nemlig at det ikke bare er nevronene i hjernen som sørger for intelligensen. For det var såkalte gliaceller forskerne sprøytet inn.

– Vi vet fortsatt ikke hvorfor gliaceller er så viktige. Mange forskere lever fortsatt i «nevron-alderen», sier Waagepetersen.

Fire ganger så intelligent

I en av testene ga forskerne musene støt hver gang de hørte en bestemt lyd. Etter hvert gjorde lyden at musene stivnet av skrekk. De som hadde fått menneskeceller, sto stille fire ganger så lenge.

– Det var en voldsom effekt, sier en forfatterne Steven A. Goldman til NewScientist.

Hjernens to celletyper

Det er nevroner som skaper tanker og følelser. De kommuniserer med hverandre via elektriske impulser. I den nye studien brukte forskerne bare såkalte gliaceller – hjernens «støtteceller».

Gliaceller finnes i mange versjoner, med mange forskjellige funksjoner. Blant annet er det de som danner den væsken som hjernen flyter rundt i. De regulerer også farten nevronene utveksler informasjon med. Og de regulerer syrenivået.

Forskerne tok gliaceller fra menneskefostre og sprøytet dem inn i hjernene på museunger. Der utviklet cellene seg til såkalte astrocytter – som skaper en rekke forbindelser til andre celler. Det skjer for å styrke forbindelsene mellom nevronene.

Fordrev museceller

Forskerne sprøytet inn 300 000 menneskeceller i hver mus. I løpet av et år hadde de formert seg til tolv millioner, som hadde overtatt plassen fra musenes egne astrocytter.

– Vi kunne se at menneskecellene overtok all plassen. Musens egne celler så ut til å flykte ut til sidene, forteller Steven A. Goldman.

De menneskelige astrocyttene var 20–30 ganger så store som musenes, og hver av dem kunne skape hundre ganger så mange forbindelser. Koordineringen av nevronene fungerte derfor bedre.

At hjerneceller fra mennesker fungerer så godt i hodene på mus, er faktisk ganske overraskende, forteller Helle Waagepetersen.

– Når man dyrker cellekulturer, kan det være problematisk å blande celler fra to ulike deler av musehjerner. Disse forskerne tok en sjanse, og det førte til et stort skritt fremover, sier hun.

Skaper vi monstre?

De amerikanske forskerne vil nå prøve seg på rotter.

Rotter er mer intelligente enn mus, så en superintelligent versjon kan høres ut som begynnelsen på en grøsserfilm. Superrotter var trusselen i for eksempel «Willard» (1971) og «The Rats» (2002).

I filmen «Deep Blue Sea» skaper forskere superintelligente haier, mens det i filmene om «Apenes planet» er det aper som tar makten på jorden.

Steven A. Goldman er imidlertid ikke redd for dette. Han overfører ikke nevronene, bare gliaceller.

– Vi gir ikke dyrene kapasitet som på noen måte kan oppfattes som menneskelig. Vi forbedrer bare effektiviteten av musens egne nervenettverk. Så det er fortsatt en mus, sier Goldman.

– Bør ikke forbys

Steven A. Goldman og hans kolleger vurderte å gjennomføre forsøkene på aper. De mente imidlertid det kunne føre til etiske problemer.

Men der er slett ikke sikkert at grensen bør gå der. Det forteller Gorm Greisen, som er nestleder i Etisk Råd i Danmark samt klinisk professor og overlege ved Rigshospitalet.

Han forteller at rådet ikke går inn for noe generelt forbud mot slik forskning.

– Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over hvor grensen går. Og de amerikanske forskerne er selv oppmerksomme på at dette er en type arbeid som krever etiske overveielser, sier Greisen.

– Spørsmålet er: Når man skaper et halvmenneske? De forsker på et grensefelt hvor det er vanskelig å ha oversikt over konsekvensene.

For og mot

Når det gjelder det å plassere celler fra menneskehjerner i dyr, er det argumenter både for og mot:

For: Kunnskapen kan komme til å hjelpe personer med medisinske problemer som rammer hjernen, som slag eller Alzheimers.

Mot: Hva skal vi gjøre hvis vi skaper dyr som blir menneskelignende? Skal det ha menneskerettigheter?

Gorm Greisen tror ikke den nye studien fører med seg etiske problemer. For det å transplantere hjerneceller er vanskeligere enn man skulle tro.

– Det etiske problemet er inntil videre begrenset av at forskningen tross alt går langsomt, sier Greisen. 

Referanse:

A Competitive Advantage by Neonatally Engrafted Human Glial Progenitors Yields Mice Whose Brains Are Chimeric for Human Glia, The Journal of Neuroscience (2014), DOI: 10.1523/JNEUROSCI.1510-14.2014 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.