Håndholdte short range-radioer kan være siste utvei når uvær eller sabotasje slår ut mobilsamband og Nødnett.

Du kjenner dem nok bedre som vhf-radioer, som benyttes til jakt og landbruk.

Dette sambandet er organisert i et dugnadsnettverk kalt Sikringsradioen.

Post- og teletilsynet (PT) anbefaler dette sambandet som en del av den lokale ekom-beredskapen.

Tilsynet har nylig kommet med en veileder om slik beredskap, myntet på kommunene her i landet.

Utgangspunktet er at både de kommersielle mobilnettene og det nye digitale Tetra-nettet Nødnett risikerer å bli slått ut ved strømbrudd.

Sårbar
Ordinær mobiltelefoni blir stadig viktigere i den daglige kommunikasjonen, og de fleste har gjort seg avhengig av at linjene er oppe.

Omfattende tilfeller av uvær de siste årene har vist at denne infrastrukturen er sårbar.
Sterk vind og flom fører til strømbrudd, og basestasjonene har begrenset reservestrøm.

Det er kommet nye krav, der netteierne pålegges langt flere timer med backup i form av batteri eller generator, men mobilnettet vil falle ut ved langvarig strømbrudd.

I sin veileder til kommunene skriver PT:

– For lokal talekommunikasjon kan vhf-radio være et alternativ til fast-, mobil- og satellittelefon. Hvis behovet er stort, kan man anskaffe vhf-radioer som beredskapsutstyr, og i noen kommuner finnes sikringsradioer og jaktradioer som kan inngå i en lokal beredskapsplan der de lokale forholdene tilsier det.

Les også: Kritikk for tele-kollaps

Lokale foreninger
Så hva er egentlig Sikringsradioen?

– Vi består av en rekke radio-lag over hele landet med til sammen nærmere 17.000 registrerte radioer, forklarer Ole Petter Skjerven. Han er faglig konsulent i Sikringsradioen og aktiv i sitt lokale radiolag i hjemkommunen Lardal i Vestfold.

Radioene kommuniserer seg i mellom, men like viktig er en infrastruktur med 160 basestasjoner fra sør til nord.

Og disse stasjonene har lang brukstid ved strømbrudd. Batteri-backup gir en drift på minst fire dager.

– I tillegg har flere satt inn brenselceller som strømforsyning. Og på basestasjonen som mitt radiolag har ansvaret for her i Lardal, er det både vindturbin og solcellepanel, sier Skjerven.

GSM
Alle apparatene er utstyrt med en nødknapp som varsler om brukerens posisjon.

Dette signalet går over gsm-nettet til 110-sentralem. Ved strømbrudd i mobilnettet, rekker signalene ganske langt og leter automatisk opp en 2G-stasjon som ennå er i drift.

Basestasjoner og annet utstyr drives på dugnad, og lagene disponerer radioer og basestasjoner for flere millioner kroner. Hver bruker må betale en avgift til den sentrale administrasjonen for Sikringsradioen, og det meste går til årlig frekvensavgift til PT.

Kobles til Nødnett
Beredskapsmessig samarbeider radio-lagene med 110-sentralene, Hovedredningssentralen og Norsk luftambulanse.

– I en skarp situasjon med flom eller annen naturkatastrofe, kan 110-sentralen gå på lufta og spørre om en situasjonsrapport. Det samme kan Fylkesmannen med øverste beredskapsansvar. Den som befinner seg i det aktuelle området ved for eksempel en skogbrann, kan svare på anropet, forklarer Skjerven.

Ved behov kan 110-sentralen koble Sikringsradioen inn på Nødnettet.

Dermed kan sivile kommunisere direkte med utrykningspersonell, som å veilede brannkorps til rett sted ved en skogbrann.

Les også: Truer med å legge ned basestasjoner

Ingen oversikt
Dette var en kjapp skisse av Sikringsradioen, som PT anbefaler å ha som en reservekanal når alt annet svikter.

Noe samlet bilde av hvilke kommuner som har tatt dette inn i sin beredskap så langt, finnes ikke.

– Vi har ikke oversikt over hvilke kommuner som har tatt Sikringsradioen inn i sine beredskapsplaner, sier kommunikasjonsrådgiver Odd Skarbomyr hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til digi.no.

– Det er vanskelig å sette et tall på dette, men vi opplever en økende bevissthet rundt dette sambandet, sier daglig leder for Sikringsradioen Maren Heggland.

Må øve
PT anbefaler systematisk planlegging og øving.

– Det er viktig at det gjøres avtaler på forhånd, og at personell som skal bruke utstyret, øver regelmessig. Det er også viktig å få oversikt over dekningsområdet for denne typen samband, slik at begrensninger utstyret har med hensyn til rekkevidde osv. er kartlagt, skriver Tilsynet i sin ekomveileder til kommunene.

En erfaring er at den blir en del av ekomberedskapen hos kommuner som har tatt den i bruk «i kampens hete» i en krisesituasjon.

I Bygland kommune i Aust-Agder kom løsningen til nytte da uvær tok strømmen i 16 timer og slukket både mobil- og fasttelefon.

– På den måten fikk vi kommunikasjon med gamlehjem, brannvesen og vannverk. Nå har kommunen fire radioer oppladet og klare i beredskapsrommet, sier Kjell Lande. Han er VVA-ingeniør i kommunen og leder det lokale radiolaget.

I Lardal i Vestfold kom den til nytte som en kanal for å veilede utrykningsmannskaper under en skogbrann som følge av to parallelle lynnedslag.