- Et slikt marked ville vært mer styringsdyktig og langt mer klimavennlig enn dagens individuelle tilnærming. Et fellesmarked for gass og elektrisitet ville vært både effektivt og økonomisk gunstig, sier Kacper Szulecki, postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Målet med en fellespolitikk burde ifølge Szulecki være å endre det europeiske energisystemet i retning av bærekraft og best mulig styring av kostnadene, uten å fortsette avhengigheten av fossile brensler.

- I tillegg må EU anerkjenne logikken i at investeringer på kort sikt kan gi langsiktige gevinster, sier han.

Fremgangsmåte – ikke bare mål

Statsviteeren mener at EU har mye å tjene på å samle seg om en felles framgangsmåte og ikke bare felles mål.

- Det vil være lettere å minimere CO2-utslippene i Europa med en felles plattform, med mulighet for å dyrke landenes særegne energiressurser. Solenergi er tingen i Spania, men ikke nødvendigvis i Finland. Det gir lite mening at alle landene skal prøve å nå de samme målene når de har så ulikt utgangspunkt, og ikke minst fordi det er de totale utslippene som teller, sier han.

Studien viser også at energisikkerheten hadde blitt bedre med et felles marked, med klima og miljø innbakt i sikkerhetsbegrepet. I teorien kunne Europa blitt selvforsynt med energi innen 2050, ifølge Szulecki.

- Det ville selvsagt krevd dyre investeringer i oppstartsfasen, men på sikt ville det lønt seg å satse på fornybar energi, også i et sikkerhetsperspektiv. Det er vanskelig for politikerne å ta en slik avgjørelse, særlig fordi det er så utfordrende å forutse framtidens priser for fornybar energi.

Fem kardinalsynder i energipolitikken

I studien identifiserer Szulecki og kollega Kirsten Westphal fem kardinalsynder som preger den europeiske energipolitikken:

• Spenning mellom nasjonal suverenitet og en handlekraftig fellespolitikk.
• En navlebeskuende politisk orientering. Energipolitikk forstås som et nasjonalt anliggende, og ikke som en global utfordring.
• Store skillelinjer i det interne energimarkedet i EU.
• Uklar definisjon av energisikkerhet. Viktigst er tilgang på nok energi fra pålitelige kilder. Sikkerhet er et viktig argument for en energitransformasjon.
• Betydningen av bærekraft er satt på sidelinjen, det forsinker overgangen til et lavkarbonsamfunn.

Tilsammen hindrer disse utfordringene EU i å føre en slagkraftig og effektiv energi- og klimapolitikk, ifølge forskerne.

Nytt bilde globalt

Fundamentale endringer i det internasjonale energisystemet påvirker også det politiske handlingsrommet til politikere og byråkrater i Brussel.

USA har nå en enorm produksjon av skiferolje- og gass, og er dermed blitt langt mindre avhengig av import. Det fører i sin tur til nedgang i oljeprisen.

Konflikten mellom Russland og Europa om Ukraina påvirker leveringssikkerheten. Dette er endringer EU ikke har klart å respondere på, ifølge forskerne, og dermed går unionens energipolitikk en usikker tid i møte.

Mister ledertrøya

En konsekvens av EUs svake styringsmakt på energifeltet blir at de mister sin tradisjonelle, internasjonale lederrolle.

EU er i dag den største importøren av energi. De er dobbelt så store som USA og fem ganger større enn Kina. Likevel er det nå de to supermaktene som hevder seg på den internasjonale scenen for bærekraftig energi.

Nylig vedtok USA og Kina sammen konkrete mål om utslippsreduksjoner. Når verden samles for å sikre en ny klimaavtale i Paris neste år, blir det sannsynligvis ikke EU som driver fram en løsning.

- Det er nok Kina og USA som kommer til å avgjøre om det faktisk blir en konkret avtale. Kanskje mener flere statsledere i unionen at EU har gjort nok, og at det er naturlig at andre land viser veien videre, sier Szulecki.

Bærekraft på sidelinjen

Etter finanskrisen og skifergassrevolusjonen i USA, har EU-kommisjonen lagt stadig større vekt på pris framfor bærekraft og sikkerhet, ifølge Szulecki.

- Satsing på fornybar energi og energieffektivisering kunne sikret både grønn vekst og økt forsyningssikkerheten til Europa. Men om EU klarer å legge om til en helhetlig energipolitikk vil kun tiden vise, sier han.

Referanse: 

Kacper Szulecki og Kirsten Westphal. The cardinal sins of European energy policy: Nongovernance in an Uncertain global landscape. Global Policy, 2014.