– Vi vet at det er mange kvinner som av ulike årsaker ikke regelmessig deltar i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, sier overlege og forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret. 

Femti prosent av alle livmorhalskrefttilfeller i Norge oppstår blant de 20 prosent av kvinnene som ikke lar seg screene som anbefalt. 

Helsemyndighetene anbefaler at kvinner mellom 25 og 69 år gjennomgår en gynekologisk undersøkelse for å ta en celleprøve av livmorhalsen hvert tredje år. Celleprøven innebærer underlivsundersøkelse hos fastlege eller gynekolog, til sammen 16 ganger i løpet av livet dersom prøvesvarene er normale. 

Spørsmålet er om et tilbud om hjemmetesting kan få opp deltakelsen og dermed oppdage og behandle flere alvorlige forstadier som kan utvikle seg til livmorhalskreft. 

Større deltakelse med hjemmetest

800 kvinner i Oslo har allerede fått tilbud om hjemmetesting gjennom et forprosjekt. Resultatene er lovende.

Deltakere i prosjektet var kvinner som ikke har møtt til celleprøve de siste årene. I tillegg til vanlig andregangs påminnelsesbrev fikk kvinnene tilbud om å ta prøven selv hjemme og sende den i post til laboratorier for HPV-testing.

Det var klart bedre deltakelse blant kvinnene som fikk tilsendt hjemmetest enn hos dem som ikke fikk tilbudet.

– Prøver som ble tatt av kvinnene selv hadde høy kvalitet og egnet seg til screeningundersøkelse. Dette betyr at vi kan ta en screeningtest på en korrekt måte i sitt eget hjem, sier Nygård.

Enkel og lite ubehagelig

Tilbakemeldingene fra kvinnene var positive. Prøvetaking var enkelt og lite ubehagelig. Flertallet kunne tenke seg å anbefale slik prøvetaking til andre kvinner.

– Livmorhalskreftscreening forebygger flere hundre krefttilfeller årlig i Norge, konstaterer Nygård.

Men det krever blant annet at enhver kvinne går til regelmessige gynekologiske undersøkelser gjennom 35 år av livet. Ny kunnskap om livmorhalskreft og teknologiske nyvinninger de siste årene har potensiale til å revolusjonere måten vi screener på.

Bekreftes fra naboland

Resultatene fra forprosjektet i Oslo er tilsvarende som for studier gjennomført i våre naboland. Både i Sverige, Finland og Nederland har studier vist til en økning i deltakelse gjennom bruk av selvtester.

De gode erfaringene følges opp av Faglig nasjonal rådgivingsgruppe for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Resultatene tilsier at det kan være aktuelt å innføre prøvetaking hjemme blant dem som ikke møter opp regelmessig.

Også kostnadsmessige vurderinger må tas med for å avgjøre hvilken teknologi som er hensiktsmessig å benytte i fremtiden. Testutstyret bør være akseptabelt for kvinnen, men også lett håndterbart av medisinsk personell som gjennomfører HPV-analyse ved laboratoriene og for dem som koordinerer et screeningprogram.

Sist, men ikke minst, må testen være pålitelig og valid, teste for det den skal teste for og identifisere de kvinnene som skal følges opp videre. Er testen like god eller helst bedre enn eksisterende testmetoder? Dette vil oppfølgingsstudien, SESAM-studien, undersøke nærmere.

Omlag 70 dør hvert år

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje mest vanlige kreftformen. Omtrent 500 000 nye tilfeller oppstår og 275 000 kvinner dør hvert år.

I Norge, hvor vi har hatt et vellykket screeningprogram siden 1995, får omtrent 300 kvinner livmorhalskreft og omtrent 70 dør hvert år. Livmorhalskreft er den tredje mest vanlige kreftformen blant yngre kvinner mellom 25 og 49 år. I overkant av 3000 kvinner behandles hvert år med fjerning av livmortappen for forstadier til livmorhalskreft.

Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig årsaksfaktor for utvikling av livmorhalskreft. Viruset smitter hovedsakelig ved samleie og er en svært vanlig infeksjon. Hos de aller fleste går en slik infeksjon over av seg selv, men omtrent 10 prosent utvikler en vedvarende HPV-infeksjon. Omtrent én prosent av alle kvinner vil få livmorhalskreft i løpet av livet.

Færre møter til masseundersøkelse

Forstadier til kreft og kreft diagnostiseres ved hjelp av celleprøver tatt fra livmorhalsen. Dersom Kreftregisteret ikke har mottatt melding om celleprøve, sendes påminnelsesbrev til kvinnen.

De senere årene har det imidlertid vært en nedgang i oppmøtefrekvensen, særlig blant de yngre kvinnene. Omtrent fire av ti kvinnene mellom 25 og 29 år følger ikke anbefalingene om å ta celleprøve hvert tredje år.

Manglende oppmøte kan skyldes blant annet sosioøkonomiske forhold, liten kunnskap om programmet og nytteverdien av det, eller generell skepsis til å møte til gynekologisk undersøkelse. Kreftregisteret ønsker derfor å få erfaringer ved å tilby en enkel hjemmetest som kan avsløre om kvinner er HPV- smittet.

Forekomsten av livmorhalskreft er redusert med i underkant av 40 prosent de siste 50 årene. Dette skyldes primært at vi har effektiv screening mot sykdommen i Norge.

Kreftregisteret og Kreftforeningen ser derfor med bekymring på at fire av ti yngre kvinner ikke følger anbefalingene fra Masseundersøkelsen, og at det er observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene. Det er derfor behov for kunnskap om andre metoder.

Referanser

Andreassen, T, Vogt, C. Screening for livmorhalskreft i endring. 134:1122 – 3, 2014, doi: 10.4045/tidsskr.14.0240

Bais AG, et al. Human papillomavirus testing on self-sampled cervicovaginal brushes: an effective alternative to protect nonresponders in cervical screening programs. Int J Cancer, 2007;120(7):1505-10.

Bosgraaf, R. P.,m.fl. Comparative performance of novel self-sampling methods in detecting high-risk human papillomavirus in 30,130 women not attending cervical screening. Int J Cancer 2014.

Virtanen A, m.fl. Self-sample HPV Tests As an Intervention for Nonattendees of Cervical Cancer Screening in Finland: a Randomized Trial. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2011.

Wikstrom I, m.fl. Self-sampling and HPV testing or ordinary Pap-smear in women not regularly attending screening: a randomised study. Br J Cancer 2011;105(3):337-9.