vet at drøyt 70 prosent av Jordas overflate er dekka av vann. Det vi ikke vet er hvor dette vannet kom fra.

• Les også: Landingsdrama på komet visest i detalj i nye bilete frå Rosetta

Potensielle forklaringer har for eksempel vært at det har kommet med kometer eller asteroider, men nå mener enkelte eksperter at komet-teorien har fått et skudd for baugen av en ny rapport som er publisert i Science.

Tyngre vann på 67P

Landeren Philae gikk tom for strøm kort tid etter sitt møte med 67P/Churyumov-Gerasimenko. Rosetta er derimot fortsatt i full vigør, og nå har ROSINA-instrumentet – to spektrometer og en trykksensor – analysert gass som siver opp fra kometens overflate.

ROSINA fant vann, men en annen type vann enn det vi har på Jorda – vannet på 67P inneholder mer deuterium, som er en hydrogenisotop. Et vannmolekyl som har bytta ut et av hydrogenatomene med et deuteriumatom vil være tyngre enn et vanlig vannmolekyl, og i tillegg ha litt høyere koke- og frysepunkt. Dette kalles halvtungt vann.

• Les også: Dette er utsikten fra komet 67P/Tsjurimenko-Gerimenko

På Jorda er ratioen mellom halvtungt og vanlig vann 1/3200, mens den på 67P er omtrent 1/1000.

– Forholdet mellom vanlig vann og tyngre vann er ikke så lett å endre på. I og med at det er så stor forskjell på vannet på 67P og Jorda betyr det at vårt vann ikke kan ha kommet fra denne typen kometer, sier ROSINAs sjefsforsker Kathrin Altwegg til BBC.

I Physorg tar hun enda hardere i, der sier hun at vannet sannsynligvis ikke har kommet med kometer i det hele tatt, og at hun nå tror asteroider er årsaken til at vi har vann.

– Kometer er forskjellige

67P kommer fra Kuiperbeltet som ligger utenfor Neptuns bane. For tre år siden analyserte forskere vannet på en annen Kuiperbeltet-komet – Hartley 2. Vannet på Hartley 2 så derimot ut til å være nøyaktig likt vannet vi kjenner fra Jorda.

Vannet på Halleys komet, som kommer fra Oorts sky som ligger tusen ganger så langt bort fra oss som Kuiper-beltet, ble analysert i 1986. Det var tyngre enn vårt vann.

– Vi kan si én ting for sikkert, og det er at kometer er forskjellige, sier astrogeolog Hans Amundsen til NRK.no.

Han legger ikke skjul på at han syns Altwegg trekker forhasta konklusjoner når hun utelukker kometer som Jordas vannkilde på såpass begrensa grunnlag.

– Det finnes mange millioner kometer, vi kan ikke si noe bastant om kometvann på bakgrunn av de svært få prøvene vi har.