Svevestøv og utslipp av nitrogendioksid, NO2, er de mest alvorlige årsakene til helseskadelig luftforurensing, og nylig la forskere frem en rapport som viser at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. 

– Funnene i undersøkelsen er alvorlige, fordi det angår så mange, kanskje opptil 100.000 mennesker som bor i de mest berørte områder i Oslo, uttalte Pål Rosland, sjefingeniør i Statens vegvesen til VG. 

Rapporten viser at dødeligheten er høyest tre til fem dager etter at forurensningen når sine toppnivåer. Særlig om vinteren er forurensning fra trafikk, peiser og oljefyringsanlegg et stort problem, spesielt i tett befolkede områder og under visse meteorologiske forhold.

Men hvordan skal den gjengse borger vite når disse toppnivåene oppstår? 

Overvåker luftkvaliteten

Ifølge Kjersti K. Tørnkvist, avdelingsdirektør ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) er luftmålestasjonene et viktig verktøy. Data herfra gjøres i sin tur tilgjengelig for folk på portalen www.luftkvalitet.no.

Her kan du se hvor forurenset det er akkurat nå rundt omkring i landet, og du kan gå videre til mer informasjon om type forurensning, utvikling over tid, osv.

– Hver eneste dag samler målestasjonene inn data om luftkvaliteten i Norge. Disse er utstyrt med ulike former for instrumenter som fanger opp luftforurensning. Dataene settes sammen til en luftkvalitetsindeks som sier noe om forurensingsnivået akkurat nå, forteller hun.  

Norge følger EUs krav til antall målestasjoner i forhold til befolkningstetthet, samt konsentrasjonsnivå og forventet type luftforurensning. Til sammen står det over femti målestasjoner rundt omkring i landet, og i 17 byer er det plassert ut målestasjoner. En av NILUs oppgaver er altså å samle inn data fra stasjonene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest. 

Vanskelig å unngå helt

I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Det er fordi det er da det er høyest utslipp fra flere av forurensningskildene våre – for eksempel vedfyring, piggdekk og eksos fra bilmotorer i kuldegrader. I tillegg hender det at meteorologien jobber mot oss, og det oppstår såkalt inversjon.

Normalt så blir det kjøligere jo høyere opp i atmosfæren du kommer. Men ved inversjon skjer det motsatte, nemlig at temperaturen øker jo høyere opp du kommer, og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabil og fungerer som et lokk over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der. Dersom inversjonen varer, vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.

Alt dette vil målestasjonene fange opp, og varsel vil bli gitt via luftkvalitet.info. Men hva bør du gjøre, om symbolet som markerer luftkvalitetsindeksen lyser rødt på kartet?

– Bor du i en by er det vanskelig å unngå luftforurensning helt, sier seniorforsker Claudia Hak ved NILU.

– Er du veldig plaget bør du holde deg inne, og lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken. Må du ut, velg den minst trafikkerte veien, og unngå så godt du kan å kjøre, sykle eller gå der du vet det er mye trafikk.

Flere typer målestasjoner

Det finnes flere typer målestasjoner som fanger opp luftforurensningen. 

Noen er plassert nær veier og trafikknutepunkter mens andre er plassert slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder, som trafikk, oppvarming, bynær industri og naturlige kilder. 

I noen boligområder står det også målestasjoner som skal fange opp eventuell forurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

– I de 17 byene som har egne målestasjoner for luft er det helse som står i fokus, forklarer Kjersti Tørnkvist.

– Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene. Det vil si vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.

Vasking av vei og piggdekkgebyr

Luftkvaliteten over hele landet overvåkes nøye gjennom året, og data fra luftmålestasjonene danner grunnlag for en årlig rapport til EU. Dersom rapporten viser at det europeiske luftkvalitetsdirektivet ikke er overholdt, for eksempel ved brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i en gitt by, følger EFTAs overvåkningsorgan opp saken og pålegger tiltak.

– Tiltak for å begrense svevestøv er det enkleste, forteller Claudia Hak.

– De aller fleste som bor i Oslo er for eksempel godt kjent med både piggdekkgebyret og den tidligere miljøfartsgrensen som ble innført som støvreduserende tiltak vinterstid i 2004. I tillegg hjelper det å vaske veiene og behandle dem med ulike støvbindende midler, sier hun.

Datokjøring – for diesel

Men å få ned nivåene av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), som dannes under forbrenning i blant annet bilmotorer, er vanskeligere. I Bergen har kommunen siden 2010 benyttet såkalt datokjøring som akuttiltak på særlig forurensede vinterdager, og tiltaket har også vært drøftet i Oslo.

En god tanke i og for seg. Forskere ved NILU har imidlertid flere ganger påpekt at dersom man skal iverksette datokjøring, må man samtidig sørge for at bussene som settes inn som erstatning for bilene ikke forurenser mer enn de kjøretøyene de skal kompensere for.

– Én dieselbuss slipper ut like mye NO2 som fire dieselbiler, noe som igjen tilsvarer hele 300 bensinbiler, forklarer Hak.

– Det ville derfor vært mer effektivt å kun forby dieselbiler på de mest forurensede dagene, og erstatte dieselbussene med hybrid- eller gassdrevne busser, legger hun til.

Gir råd til kommunene

I Norge er det kommunene som er forurensningsmyndighet. De skal altså sørge for at nasjonale lover og regler om forurensning blir fulgt.

Når det gjelder forurensning fra kjøretøy på vei samarbeider kommunene med Statens vegvesen, siden det er de som eier veiene i Norge og dermed har ansvaret for forurensningen de forårsaker.

Alle målestasjoner er plassert og utformet i tråd med EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Disse kravene skal sikre at luftmålingene foregår under så like forhold som mulig.

– Å bestemme hvor en målestasjon skal plasseres er en kompetanse i seg selv, forteller Kjersti Tørnkvist.

– NILU gir blant annet råd når kommunene skal plassere ut nye målestasjoner. For eksempel er rundt halvparten av de norske målestasjonene plassert i nærheten av veier. Kravene til dem sier blant annet noe om hvor langt fra veikanten de skal stå, og hvor stor avstanden til neste større veikryss kan være, sier hun.