På sensommeren 2010, da Dicte var seks år gammelt, begynte tvangstankene å overta.

Hun mente at dørhåndtak, bamser, sko og alt annet omkring henne var skittent, og at hun ville bli dødelig syk hvis hun ikke vasket hendene. Hun ble redd for å ta skolebussen og fikk panisk angst når hun skulle legge seg om kvelden.

– Ved juletider var det så ille at hendene hennes var helt hudløse. Hun vasket hendene hele tiden. Hun kunne ikke spise av tallerkenene fra oppvaskmaskinen, og hun trodde hun ble syk hvis hun spiste sin fars mat. Hun kunne heller ikke bli passet av besteforeldrene sine – hun trodde de ville ta livet av henne, husker Dictes mor, Lenette Jensen.

Dictes tvangstanker var et uttrykk for den psykiatriske lidelsen OCD, som rammer en til to prosent av alle barn og unge. Sykdommen griper i mange tilfeller inn i hele familiens liv.

– Det var et helvete for henne, men også for oss andre, før vi endelig fikk hjelp, forteller Lenette Jensen.

Forskningsprosjekt ble redningen

Hjelpen kom sommeren 2011, da Dicte ble tatt opp i forskningsprosjektet NordLOTS sammen med 268 andre barn og unge fra Danmark, Norge og Sverige.

Forskerne har nylig publisert resultatene i tidsskriftet Behavior Research and Therapy.

– Nesten halvparten av barna ble helt friske etter den første delen av behandlingen. Det er mange i forhold til andre studier, så vi ble overrasket, forteller Per Hove Thomsen, som er klinisk professor og psykiater ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Regionscenter, Risskov.

Slik virker kognitiv atferdsterapi

Forskningsprosjektet tok i bruk såkalt kognitiv atferdsterapi – en spesiell behandlingsform som kombinerer psykologsamtaler med praktiske hjemmeoppgaver.

– Det handler om å lære å kjempe mot symptomene og gradvis lære å ta kontroll over egne tanker og atferd.

– Noen kan for eksempel ha et ritual hvor de skal vaske hendene og rulle såpen 100 ganger mellom hendene. Ellers tror de det skjer noe fryktelig med dem selv eller foreldrene. De får i oppgave å gå mot ritualet i små skritt, for eksempel vaske hendene i kortere tid eller færre ganger i timen, forklarer Per Hove Thomsen.

– Det kan høre enkelt ut, men det kan skape veldig mye angst. Men de merker at angsten blir mindre og mindre, forteller han.

Foreldre ble tatt med i behandling

Den første delen av forskningsprosjektet bestod av 13 sesjoner, hver på halvannen time, kognitiv atferdsterapi hos en psykiater eller en psykolog. Disse behandlerne fulgte en spesiell manual som hadde blitt utviklet under prosjektet.

– Vi tror de gode resultatene skyldes at vi tok med foreldrene i behandlingen. De lærer om OCD og får redskaper for hvordan de kan støtte barna, forteller Thomsen.

I Lenette Jensens hjem kunne alle familiemedlemmer raskt merke en forskjell etter at Dicte hadde begynt på behandlingen.

– Psykologen var virkelig dyktig, og hun kunne lese Dicte med det samme. Hun fikk henne til å snakke om de tingene hun syntes var farlige, og ga henne noen oppgaver, hvor hun skulle gå mot det hun var redd for.

– Allerede etter to uker hadde hun kommet ut av vanen med å vaske hendene. Og hun ble langsomt mer og mer trygg på alle de hverdagstingene hun hadde vært redd for, sier Jensen.

OCD-ekspert: Flott resultat

Brian Lawrence Odlaug fra Københavns Universitet har skrevet en rekke bøker om den psykiatriske lidelsen. Han er imponert over resultatene.

– Det er en velutført undersøkelse og et sterkt resultat. Deltakerne hadde ganske alvorlige problemer, og resultatet bekrefter at dette er en god behandlingsform. Alle barn med OCD bør få et slikt tilbud, sier Odlaug.

Han er enig i at det er positivt at foreldrene ble med i behandlingen.

– Hvis jeg skal si noe negativt, handler det om hva de klassifiserer som vellykket behandling. Man måler symptomene på OCD med en poengscore, og forskerne sier behandlingen virket hvis deltakeren kom under 15 poeng. Da har du imidlertid fortsatt problemer, sier Odlaug.

Ny fase i behandlingen

Professor Per Hove Thomsen innrømmer at noen av pasientene fortsatt hadde problemer etter behandlingen, selv om de ikke lenger hadde nok symptomer nok til å få en klinisk diagnose.

– Etter den første delen av forskningsprosjektet hadde 73 prosent av deltakerne så få symptomer at de ikke ville ha fått diagnosen. De kunne imidlertid fortsatt ha noen lettere symptomer. Nesten 50 prosent hadde blitt helt symptomfrie, forteller Thomsen.

En liten gruppe hadde fortsatt alvorlige symptomer de første 13 sesjonene. De fikk mer behandling i neste del av prosjektet.

– Her ville vi undersøke om de fikk nytte av medisiner eller mer atferdsterapi, forklarer Thomsen.

Medisiner eller behandling

De 50 pasientene ble derfor delt inn i to grupper. Den ene fortsatte terapien, mens den andre gruppen fikk antidepressiv medisiner.

– Begge grupper opplevde bedring. Ytterligere 50 prosent kom ned under nivået for diagnosen, forteller Thomsen.

Han forklarer at terapien virket like bra som medisinene.

– Bortsett fra de pasientene som også hadde Tourettes syndrom – altså tics. For dem var det best å få medisiner, forteller Thomsen.

I dag er kognitiv atferdsterapi allerede en del av de nasjonale retningslinjene for OCD-pasienter. Men ifølge Per Hove Thomsen mangler det spesialutdannet personale.

– Det er i praksis for få psykologer og psykiatere som kan utføre denne terapien. Det er viktig at vi får opprioritert dette området, for vi kan jo tydelig se at det virker, sier Thomsen.

– Det høres ut som en dyr behandling. Er det realistisk?

– Det er dyrt å spesialutdanne personalet og ha langvarige behandlingsforløp. Men ubehandlet OCD kan gi en kronisk tilstand. Det er også dyrt for samfunnet. OCD ligger på WHOs liste over de tilstandene som koster samfunnet mest. I lengden lønner det seg å gjøre noe med problemene, mener Thomsen.

Dicte ble frisk

For Dicte og hennes familie er det ingen tvil om at innsatsen har vært en velsignelse.

– I dag er Dicte frisk, og hun fungerer godt både hjemme og på skolen. Hun er fortsatt litt nervøst anlagt – hver kveld spør hun for eksempel hva hun skal neste morgen, slik at hun har kontroll på hva som skjer. Men hun kan ta bussen selv, hun vasker ikke hendene mer enn normalt, og hun har massevis av venner. Og det er slutt med tvangstankene hvor hun trodde at noen ville gjøre henne noe vondt, forteller moren.

Hun håper at andre barn vil bli tilbudt den samme hjelpen.

– Når man vasker huden av fingrene sine, burde man bli tilbudt denne hjelpen fra første dag. Hvis ikke vi hadde fått denne behandlingen, hadde vi blitt brutt ned som familie. 

Referanser:

Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric obsessive-compulsive disorder: Acute outcomes from the Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS), 2014, Behaviour Research and Therapy, doi:10.1016/j.brat.2014.11.005 (sammendrag).

The Nordic long-term OCD treatment study (NordLOTS): rationale, design, and methods, 2013, Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013, DOI:10.1186/1753-2000-7-41 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.