Romfart generelt

Roskosmos-sjef Ostapenko uttalte 15. desember at den russiske nasjonale romorganisasjonen vurderer planer om å opprette en nasjonal romstasjon som del av landets nye romprogram. En slik romstasjon i en forholdsvis høy jordbane vil også kunne bli en base for Russlands måneprogram, antydet Ostapenko.

Skjelettet av et fullskala måneprogram for tidsrommet 2016-2025 ble lagt frem av Roskosmos i september. Den nye romstasjonen vil ikke bare kunne brukes for å prøve bemannede romfartøyer som skal til Månen. Romfartøyene vil også kunne sendes til Månen via romstasjonen.

I mai uttalte visestatsminister Dmitrij Rogozin at Russland, istedenfor å delta i en forlengelse av operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen, ville vurdere å bruke penger på andre romprosjekter.

15. desember nevnte Rostapenko også at Roskosmos i januar 2015 vil ta beslutning om en ny tungløft-bærerakett. Tre konkurrerende forslag er kommet inn, og det ble i oktober antydet at løfteevnen til lav jordbane ville være opptil 80 tonn, økende til 130-160 tonn i et lengre tidsperspektiv. Det kraftigste medlemmet av Angara-familien skal kunne løfte 35 tonn.

Til tross for nedgangstider i russisk økonomi er det, ifølge Ostapenko, ingen planer om nedskjæringer i Roskosmos´ 2015 budsjett. Budsjettrammen er foreløpig ikke offentliggjort, men i 2014 lå den på 165,8 milliarder rubler, tilsvarende 2,8 milliarder dollar. NASA-budsjettet var da omkring 17,6 milliarder dollar.

Fra Ostapenko´s redegjørelse kan for øvrig nevnes at byggearbeidene på den nye Vostochny-kosmodromen langt mot øst i Amur-regionen vil bli avsluttet etter planen i 2015, selv om det fremdeles er problemer på enkelte sektorer. Ett av problemene er knyttet til en underslagsskandale i størrelsesområdet 35 millioner dollar. Lederen for en hovedkontraktør-virksomhet ble arrestert tidligere i år, og i begynnelsen av desember ble en av kosmodromens fremste ledere skiftet ut av statsminister Dmitrij Medvedev.

Byggearbeidene ble startet i 2012, og hvis tidsskjemaet holder vil første ubemannede oppskytning finne sted i 2015. Første bemannede romfartøy skal skytes opp fra Vostochny i 2018.

Romtransport

Falcon 9

Det er på den kommende, femte forsyningsferden til Den internasjonale romstasjonen SpaceX skal forsøke å presisjonslande et Falcon 9 første trinn vertikalt på en spesialbygget plattform til havs. Selskapet har tidligere demonstrert to landinger i vann, nå skal trinnet altså ned på et flytende dekk som måler 92×30 meter, med utvidelsesmulighet til 52 meter. Ikke meget når man tenker på at avstanden mellom de utfellbare føttene i landingsstellet er 21 meter og skipet ikke er forankret (men har dynamisk posisjonering).

Ved de tidligere landingene i vann regnet SpaceX med en landingsnøyaktighet på 10 kilometer. Nå, med kravet til landingsnøyaktighet nede i 10 meter, regnes sjansen for suksess visstnok toppen 50 prosent.

Det 14 etasjer høye første trinnet beveger seg nedover med en hastighet på opptil 1300 meter per sekund etter atmosfærisk bremsing. Med tre motoroperasjoner blir landingspunkt-avviket redusert i den første, mens hastigheten reduseres til omkring 250 meter per sekund i den andre. I den tredje skjer en ytterligere reduksjon til ca. 2 meter per sekund, samtidig som landingsstellet felles ut. Stabilitet og styring oppnås ved fire bevegelige gitterfinner og ved dreining av motordysene.

Landingsoperasjonene begynner kort tid etter separasjonen av første trinn, altså mens øvre trinn og Dragon-romfartøyet er på vei mot romstasjonen.

SpaceX planlegger fortsatt prøving i minst et dusin oppskytninger kommende år. Selskapet håper at det i løpet  av denne tiden ikke bare skal være mulig å demonstrere landing, men også gjenbruk av et første trinn.

Oppskytningen av CRS-5 er lagt til 6. januar 2015 omkring klokken 12.18 norsk tid.

Oppskytingen av Falcon 9, som fant sted 7. september 2014:

Lockheed Martin´s Athena

AAC (Alaska Aerospace Corporation) har valgt Lockheed Martin´s Athena som bærerakett for små og middels store nyttelaster skutt opp fra KLC (Kodiak Launch Complex), ble det meldt 15. desember.

Lockheed Martin og AAC skal nå samarbeide om å utrede hvilke oppgraderinger som er nødvendig på rakett og oppskytningsplattform for å betjene nyttelaster i vektområdet 1900-3000 kilogram. Deretter vil en formell avtale bli undertegnet.

AAC eier og driver KLC, som egner seg spesielt for oppskytning av solsynkrone satellitter.

Kommunikasjon

Jamal-401

Den russiske geostasjonære Gazprom-kommunikasjonssatellitten Jamal-401 ble skutt opp fra Bajkonur 15. desember av ILS (International Launch Services) med en Proton M/Breeze M.

Jamal-401 er bygget av ISS Reshetnev, mens kommunikasjonsnyttelasten er levert av Thales Alenia Space. Den har 36 Ku-bånd og 17 C-bånd transpondere og er konstruert for en levetid på 15 år. Satellitten skal plasseres ved 90 grader øst. Oppskytningsvekten var 3270 kilogram.

Oppskytningen var ILS´s andre i 2014, men den syvende totalt for Proton.

Romforskning

NASAs MAVEN

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) innledet 16. november sitt vitenskapelige arbeid i banen rundt Mars, og forskerne begynner alt å skimte trekk som kan kaste nytt lys over planetens tap av atmosfære siden solsystemet ble danet.

Det er nemlig avslørt en ny prosess som tillater solvinden å trenge dypt ned i planetens atmosfære: ”Vi begynner å se lenkene i en kjede som innledes med soldrevne prosesser i den øvre atmosfæren og leder til atmosfæretap,” sier Bruce Jakorsky, MAVEN sjefsforsker ved Laboratory for Atmospheric and Space Physics ved University of Colorado i Boulder. ”I løpet av den operative perioden bør vi kunne være i stand til å fylle hele bildet og virkelig forstå  prosessene som endret atmosfæren over tid.”

USAs GAO

Med litt under fire år til den planlagte oppskytningen i oktober 2018, konkluderte USAs GAO (General Accounting Office) i en rapport datert 15. desember at JWST (James Webb Space Telescope), et av NASAs mest kompliserte prosjekter gjennom tidene, fortsatt  henholder seg til tidsplan og budsjett.

Tekniske utfordringer i romteleskopets hovedsystemer – og spesielt kryokjøleren – har imidlertid redusert tidsreserven og økt risikoen. I løpet av det siste året har forsinkelser inntruffet for alle hovedsystemene, slik at samtlige kan påvirke hovedtidsplanen hvis ytterligere problemer skulle oppstå.

Forventet pris ligger nå på 8,8 milliarder dollar.

Venus Express

Orbitalsonden Venus Express har avsluttet et åtte års oppdrag ved Jordens nærmeste naboplanet, meldte ESA 16. desember. Romfartøyet brukte opp restbeholdningen av drivstoff i en serie motoroperasjoner for å heve banen etter et aerobremsingsprosjekt tidligere i år.

Siden ankomsten til Venus i 2006 har romfartøyet oppholdt seg i en 24 timers elliptisk bane for detaljerte studier av planeten og dens atmosfære. Banen har hatt et høyeste punkt i 66 000 kilometer over sydpolen og et lavest punkt i 200 kilometer over nordpolen.

Det var på forsommeren 2014 aerobremsingsprosjektet ble startet – banens laveste punkt ble senket gradvis for at sonden skulle kunne utforske tidligere lite kjente områder av den tette atmosfæren. I tidsrommet mai-juni ble laveste punkt redusert til 130-135 kilometer før det, mellom 18. juni og 11. juli, igjen ble hevet ved en serie på 15 motoroperasjoner. 26. juli var laveste punkt oppe i 460 kilometer. Deretter fulgte en periode med naturlig reduksjon til en beslutning ble tatt om bruk av gjenværende drivstoff for å heve banen mellom 23. og 30. november. Hensikten var å forlenge levetiden til 2015.

28. november ble imidlertid den kontinuerlige kontakten med Venus Express brutt. Årsaken var trolig for lite drivstoff til stillingskontroll, og det var liten hensikt å fortsette.

Voyager 1

Den fjerneste menneskeskapte gjenstanden, NASA-romsonden Voyager 1, har i interstellart rom vært utsatt for tre såkalte ”tsunamibølger” siden 2012.

En ”tsunamibølge” oppstår som følge av et koronamasseutbrudd på Solen, det vil si når en magnetisk sky av plasma forlater overflaten. Skyen skaper en trykkbølge som, i møtet med interstellart plasma, danner en sjokkbølge med en forstyrrende effekt.

”De fleste har vel trodd at det interstellare medium er fredfylt og rolig, men disse sjokkbølgene synes å være mer vanlig enn vi ante,” sa Donald A.  Gurnett, professor i fysikk ved University of Iowa, under et foredrag 15. desember på et American Geophysical Union møte i San Francisco.

”Tsunamien får den ioniserte gassen der ute til å svinge i resonans eller vibrere som en klokke,” forklarer Ed Stone, Voyager prosjektforsker ved California Institute of Technology (og tidligere sjef for JPL).

Den første hendelsen inntraff i oktober-november 2012. Nummer to, i april-mai 2013, avslørte en enda høyere plasmatetthet, og bidro til oppfatningen om at Voyager 1 endelig hadde forlatt heliosfæren og kommet seg ut i interstellart rom.

Sonden oppdaget den tredje i februar, og den var fremdeles merkbar i november 2014. Voyager 1 beveget seg 400 millioner kilometer utover i løpet av denne perioden, og tettheten var 40 ganger større enn målt tidligere.

”Plasmaets tetthet øker jo lenger ut sonden kommer,” forklarer Stone. ”Er det fordi det interstellare mediets tetthet stiger med avstanden fra heliosfæren, eller skyldes det sjokkbølgen. Vi vet ikke ennå.”

Curiosity

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity har registrert en ti gangers økning av metannivået i atmosfæren rundt, og har oppdaget andre organiske molekyler i finkornet materiale fra en boring, ble det meldt 16. desember.

Metan-påvisningen skjedde ved bruk av SAM (Sample Analysis at Mars) utstyret 12 ganger i en 20 måneders periode. I to av disse månedene, sent 2013 og tidlig 2014, ga fire målinger et gjennomsnitt på syv deler per milliard. Før og etter var gjennomsnittsnivået bare en tiendedel av dette.

Boringen som ga den første definitive påvisning av organisk materiale på Mars foregikk i en sten kalt Cumberland. Det organiske materialet er enten dannet på Mars, eller fraktet dit med meteoritter.

Militær romvirksomhet

En ULA (United Launch Alliance) Atlas V ble benyttet ved oppskytningen av en hemmelig satellitt, NROL-35, for US National Reconnaissance Office fra Vandenberg Air Force Base 13. desember norsk tid.

Spesielt ved Atlas V raketten var bruken av en ny RL-10 motorvariant, RL-10C-1, i det øvre Centaur-trinnet. For øvrig var bæreraketten utstyrt med fire påspente faststoffmotorer.

NROL-35 var National Reconnaissance Office´s tredje oppskytning i 2014 og den første fra Vandenberg.

Diverse

Superklokke

Airbus Defence and Space bygger for ESA en ”superklokke” som, brukt i rommet, skal ha et tidsavvik på bare ett sekund i løpet av 300 millioner år. Egentlig vil ACES (Atomic Clock Ensemble in Space) bestå av to atomur, en laser og mikrobølgeforbindelse med Jorden, og skal brukes til å verifisere Einstein´s generelle relativitetsteori. Siden tid er knyttet til gravitasjon, vil verifiseringen skje ved å sammenligne tiden registret av ”superklokken” i rommet med atomuret på bakken. Altså under andre gravitasjonsforhold.

Richard DelBello

Richard DelBello, avdelingsdirektør for rom- og flysaker ved OSTP (White House Office of Science and Technology Policy), skal slutte for å tiltre en stilling som leder for Business Development  and Government Affairs i Virgin Galactic 12. januar.

Johann-Dietrich Wørner 

Etter måneder med sonderinger og en formell utvelgelsesprosess meldte ESA 18. desember at Johann-Dietrich Wørner (60), som leder DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt), skal overta for franskmannen Jean- Jacques Dordain (68) som den europeiske romorganisasjonens generaldirektør.

Dordain ble utnevnt til den første seksårsperioden i 2003. Sjefsskiftet skal skje 1. juli 2015.

––––-

God Jul og et Godt Nytt År.