Av dr.philos Barbra Noodt, en del av forskningsledelsen for Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i OUS/ UiO og adm.koord. i KKT for Institutt for klinisk medisin, UiO.

Forskere verdsetter sin akademiske frihet, og Oslo universitetssykehus omfatter mange forskningsmiljøer som over tid har oppnådd internasjonal innflytelse og høy kvalitet. Erkjennelsen av at ledelse likevel kan være nyttig – også innen forskning, har etter hvert fått fotfeste. Faglig ledelse er naturlig, og administrativ ledelse har med årene blitt nødvendig. Men norske forskningsevalueringer har i mange år etterlyst strategisk ledelse på mer overordnet nivå. Også når det gjelder god personalledelse er det fortsatt mye å hente.

Overordnet strategisk forskningsledelse

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) i Oslo universitetssykehus er en stor forskningsklinikk der 700 av de over

3000 ansatte har forskningsaktivitet.

Vi opplever at inndelingen i forskningsgrupper i dag ikke lenger er omstridt og at disse gruppene har fungert som faglige diskusjonsfora og samlingspunkter for fagmiljøene i den fusjonerte klinikken. Fokuset på fag har vært et lyspunkt for helsepersonell i de store omstillingene som fortsatt pågår.

Klinikken valgte å utlyse gruppelederfunksjonene for å tydeliggjøre oppdraget og for å sikre konkurranse og muligheten for endringer over tid.

Ved klinikkens tre forskningsinstitutter er de ansatte forskere på heltid og gruppelederne har personalansvar. Men i de kliniske avdelingene er forskningsgruppene organisert på tvers av enheter og fag, og helsepersonell forsker i tillegg til de kliniske oppgavene. KKT har sett det som viktig å tilrettelegge og understøtte gruppelederne i arbeidet med å styrke og videreutvikle forskningen.

Det er her den strategiske, understøttende ledelsen kommer inn. Den innebærer for øvrig ikke en innblanding i forskningens innhold.

Gjennomføring av en ambisiøs forskningsstrategi

Etter fusjonen utviklet klinikken en ambisiøs forskningsstrategi med hovedmål, delmål, og en rekke tiltak. Ansvarlig ledernivå og indikatorer for måloppnåelse er beskrevet.

Hvert år velger vi prioriterte tiltak for gjennomføring, som samles i en milepælsplan.

Gjennom systematisk arbeid har man slik sikret fokus på forskning også i et travelt sykehus med sterkt fokus på omstilling og pasientbehandling. Når forskningen blir synlig, skaper dette motivasjon og stolthet. Og forskerne får ikke begrenset sin frihet, men økt sitt handlingsrom når det tilrettelegges på overordnet nivå.

KKTs hovedmål i forskningsstrategien er økt kvalitet (på høyt internasjonalt nivå), flere resultater (i tråd med økt ressursbruk), anvendelse av disse i klinisk praksis og innovasjon, systematisk samarbeid, og synlighet utad. Visjonen er «Integrert forskning og pasientbehandling i verdensklasse».

Synlig forskning

Synlig forskning er viktig. Offentlige ressurser finansierer mesteparten av virksomheten. Formidling av kunnskapen gir grunnlaget for at offentlig debatt og politiske beslutninger skal kunne bygge på eksisterende kunnskap.

Når forskerne ikke tar plass, er det andre som mer enn gjerne fyller tomrommet med sine mer eller mindre velfunderte ideer.

I KKT bevisstgjør og støtter vi forskerne til å våge å ta steget ut i offentligheten og bruke tid på dette. Vi er sikre på at forskeren som er i stand til å forklare enkelt hva hun eller han gjør, får større innsikt. Det er samtidig viktig at institusjonen er synlig og fremstår i offentligheten som solid og tillit verdig.

Og vi vil at våre ansatte skal være stolte av sin arbeidsplass for å bli motivert til å yte det ekstraordinære.

Karriereplanlegging

Historisk sett ble man forsker ved å forfølge og utforske en idé, og fikk ofte være i fred og holde på med sitt. I dag fordeles forskningsmidler på grunnlag av (gode) prosjektbeskrivelser. Vi er konkurranseutsatt og forstår at en forsker er en verdifull ressurs. Det er lurt også her å lage en plan fra dag 1 for hvordan man vil bruke den.

Karriereplanlegging er ganske nytt innen forskning, men etterspørres nå i internasjonale søknadsrunder.

Vi gjør våre rekrutter tidlig oppmerksom på hva de må passe på for å utvikle seg faglig og for å kvalifisere seg til eksterne stipender og stillinger.

Vi mener at utenlandsopphold er avgjørende for forskningskvaliteten og for å etablere viktige kontakter. Vi rekrutterer utenlandske forskere og skal også sikre at våre ansatte reiser ut. Det er et stort behov for økt mobilitet innen våre miljøer.

Felles infrastruktur gir gode rammebetingelser for forskningen

Siden biomedisinsk forskning blir stadig mer kompleks, behovet for samarbeid er økende og utstyret stadig mer avansert, er det behov for å tilrettelegge infrastrukturen. Det er etablert en rekke kjernefasiliteter.

I tillegg har KKT en plan om å samle inn et bredt samtykke til forskning fra alle pasientene som blir tatt imot til behandling. En elektronisk innsamlingsløsning er utviklet, og samtykkene lagres i et søkbart samtykkeregister. Restmaterialet fra diagnostiske prøver skal gå rett inn i en bred forskningsbiobank med tilhørende forskningsregister.

Dette vil danne et uhyre verdifullt utgangspunkt for fremtidig forskning.

Hittil har biobanker gjerne blitt opprettet i prosjektsammenheng og noen er organisert etter sykdomsgrupper. En samordning vil føre til bedre tilgjengeliggjøring, ressursbesparing, og mye bedre kvalitet i lagring og sporing av prøvene. Den første brede forskningsbiobanken og tilhørende forskningsregister er godkjent innen kreft, og klinikken arbeider nå med etableringen.

KKT er meget opptatt av at resultatene fra forskning skal komme pasientene til gode.

Dette utelukker ikke at klinikken ser betydningen av grunnforskningen som foregår ved forskningsinstituttene og som erfaringsvis kan danne grunnlaget for helt ny utvikling av anvendbare løsninger.

Klinikken har også fokus på kliniske studier som er helt avgjørende bl.a. for å dokumentere behandlingseffekter. Og helt vesentlig er translasjonsforskningen som bl.a. bidrar til å oppklare de biologiske mekanismene bak kliniske problemstillinger, og til at kliniske problemstillinger danner utgangspunktet for grunnforskning.

Klinikkens forskningsmiljøer er innovative og åtte næringsetableringer er basert på forskning i klinikken. Den største suksessen hittil er Algeta.

Fremgangsmåten for ressursfordeling og kriteriene avklares først

KKT bruker mye ressurser på forskning, og det er viktig at fordelingen er basert på ryddige prosesser.

Derfor sørger klinikken for at fremgangsmåten og kriteriene som skal legges til grunn for beslutningene avklares først, og at prosessene deretter gjennomføres slik man er blitt enige om.

Det viktigste kriteriet for ressurstildeling i nesten alle sammenhenger er kvalitet. I tillegg vektlegges bl.a. samarbeid. Slik har det vært mulig å gjennomføre en prosess for å utpeke 10 satsingsområder innen forskning, med ulik finansiering.

Helt avgjørende for å videreutvikle forskningen, er tilslag i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Vi sprer informasjon om utlysninger og støtter enkeltforskerne i søknadsprosesser. I fremtiden vil en stadig større andel av norske forskningsmidler kanaliseres gjennom EU, og våre forskere må nå opp i konkurransen.

KKT står stadig sterkere

Dette er noen eksempler på tiltak som KKT har jobbet med det siste året for å styrke forskningen. Det avgjørende i det hele er imidlertid innsatsen forskere og helsepersonell gjør med sin forskning. KKT er stolt av resultatene.

Klinikkens forskning står stadig sterkere, både i kvalitet, omfang og internasjonalt samarbeid. Dette vil uten tvil komme pasientene til gode, og vi håper at også forskerne opplever glede og stolthet.