Noen synes den er ekkel, fiskerne elsker den og den er i hvert fall viktig for bonden. Forskere ved Bioforsk har funnet mye spennende når de har gravd i jorda og sett etter meitemark de siste årene.

– Vi har blant annet sett på innholdet av plantenæring i avføringa fra meitemark og sammenliknet det med jord på samme dyp og samme sted, forteller forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk.

I avføringen, som på fagspråket kalles kast, fant forskerne høyere innhold av viktig plantenæring, både nitrogen, fosfor og kalium, enn i jorda rundt.

Stormeitemark spiser mest planterester på overflaten, og det høye næringsinnholdet i avføringen er ikke overraskende.

Gråmeitemark, som er den vanligste arten i norsk dyrka jord, spiser helst jord med omdannet plantemateriale, som husdyrgjødsel og nedpløyde planterester.

– Derfor forventet vi ikke så næringsrik gjødsel fra gråmeitemarken, sier Pommeresche.

– Dette viser at også i norsk pløyd jord som domineres av gråmeitemark, kan meitemarkskit være en viktig naturlig kilde til plantenæring, sier hun.

Holder på vannet

Det er ikke bare som gjødselprodusent at meitemarken kan være viktig. Med klimaendringer og økende ekstremvær er det viktig at nedbøren kan trekke raskt ned i bakken, slik at jorda ikke renner ut i bekker og hav. God jordstruktur er også viktig for å holde på vann og næringsstoffer.

– Med den mengden meitemark vi fant i våre jorder, kan hele 22 kilo med jord per kvadratmeter ha gått gjennom markmagen i løpet av en sesong.

Dette tilsvarer 22 tonn med jord per dekar, eller vekten av tre store traktorer.

– Etter at jorda har vært gjennom en meitemarkmage er organisk materiale og jord blandet på en unik måte og jorda har fått en god grynstruktur, sier forskeren.

God struktur på jorda dannes i et samspill mellom planterøtter, mikroorganismer og meitemark. En jordklump med god grynstruktur og med kuleforma aggregat holder mye bedre på vannet. Jord med god struktur og mye jordliv vil kunne fungere som en svamp når det regner. Og vannet i slik jord vil komme plantene til gode i lengre tørkeperioder.

Ulike oppgaver

I Norge har vi flere ulike arter meitemark som alle er nyttige på sitt vis. For eksempel er gråmeitemark vår viktigeste jordspiser som «pløyer» og løsner matjordlaget.

De dype permanente gangene som stormeitemarken lager, er veldig viktige for å drenere luft og vann ned i jorda. Er jorda pakket, vokser mer enn halvparten av planterøttene i meitemarkganger.

Alle meitemarkene kan jobbe ute i jorda under svært fuktige forhold, og noen er aktive ved temperaturer helt ned mot tre varmegrader.

Levende matjord

Fylkesagronom Øystein Haugerud i Buskerud, leder prosjektet «Levende Matjord». Han mener at erkjennelsen om at jordlivet er viktig for matproduksjonen, ikke har vært tilstrekkelig til stede i landbruket, rådgivinga eller i forskning og utdanning på svært mange år.

– De siste 20–30 årene har det vært lite eller ingen satsing på dette, sier Haugerud.

Han mener matjorda har blitt sett på som et ståsted for planter og at den har blitt behandlet deretter.

– Matjorda er en levende organisme som deg og meg og har sin produktive tålegrense, sier han.

– Degraderer vi det levende livet i jorda, både i forhold til antall arter, biologisk mangfold og balansen mellom artene, vil vi få problemer på sikt.

Haugerud mener at en del av årsaken til den vedvarende avlingsnedgangen i for eksempel grovfôr, kan skyldes lite liv og biologisk mangfold i jorda.

Humusregnskap

Haugerud er glad for at gardbrukerne i enkelte områder i Buskerud har tatt initiativet til å lage et regnskap for humus og organisk materiale i området de driver i. Da kan en se hvordan jorda utvikler seg over tid.

Humus er sentralt i oppbygginga av jordstruktur, og har stor betydning for å gjøre jorda egnet for plantevekst.

Humus kan absorbere vann tilsvarende 80–90 prosent av sin egen vekt, og betyr mye for å hindre uttørring på tørkesvak jord.

– Dårlig jordstruktur og manglende jordliv er en av årsakene til at mye jord i verden går ut av produksjon, sier Haugerud.

Både Haugerud og Pommeresche mener vi vet altfor lite om humusdannelse og det viktige livet i jorda. Kunnskap om jordliv kan bli avgjørende for matproduksjonen i framtida, tror de.

FN har annonsert 2015 som Det internasjonale jordåret. Dette håper Haugerud og Pommeresche medfører masse aktiviteter knyttet til jord, både i Norge og i hele verden.