Det spesielle sukkeret, kalt Neu5Gc, finnes i kjøttet til de fleste pattedyr, mest i okse, men også i gris og sau, men ikke i kylling og fisk. Det finnes også i mindre mengder i meieriprodukter. Koking fjerner ikke sukkeret fra maten.

Mennesker har normalt ikke dette sukkeret i kroppen, men når vi spiser kjøtt fra disse dyrene, suges sukkeret opp av tarmen og spres videre med blodet. Fordi sukkeret ligner veldig på et annet sukker som naturlig finnes i menneskekroppen, oppdager ikke cellene i kroppen forskjellen, og tar det opp.

Gir betennelse, og dermed kreft og andre sykdommer

Men de hvite blodlegemene oppdager forskjellen, og sender ut antistoffer. Dermed oppstår en betennelsesreaksjon, som vi ikke kan merke, men som er i cellene. Hvis vi regelmessig spiser rødt kjøtt, vil denne betennelsen bli kronisk. Slike kroniske betennelser kan gi kreft, ifølge en nyhetsmelding fra University of California San Diego, som står bak funnet.

Forskerne tror også at sukkeret kan forklare andre sykdommer etter betennelse, for eksempel aterosklerose, populært kalt åreforkalkning, og diabetes type2, som ofte kalles alderdomsdiabetes, selv om den også kan ramme yngre folk.

I forsøkene ble laboratoriemus foret med dette sukkeret. Musene var genetisk endret, slik at de, som mennesker, ikke hadde sukkeret i kroppen. Dermed fikk de betennelsesreaksjon, og dannelsen av kreftsvulster økte fem ganger i leveren, et sted hvor mus ofte får kreft.

Sukkeret samlet seg spesielt opp i disse svulstene. Hos mennesker er slike oppsamlinger mer vanlige i tykktarmen, prostata og eggstokkene, ifølge studien som publiseres i tidsskriftet Proceedings of The Natonal Academy of Sciences.

Dette er første gang sammenhengen mellom sukkeret og kreftdannelse er vist i levende organisme, om enn foreløpig bare i museforsøk. Forskerne understreker at resultatene bare delvis kan overføres til mennesker. Musene fikk blant annet ensidig kost med sukkeret Neu5Gc, mens mennesker normalt spiser mer variert.

Det er også en mulighet for at antistoffene som lages i betennelsesreaksjonen faktisk også kan bekjempe kreftcellene hos mennesker. Mer forskning om hvordan menneskekroppen tar opp sukkeret er nødvendig, skriver forskerne i studien

I mars i år rapporterte også forskning.no at en gruppe norske og utenlandske forskere hadde saumfart studier om rødt kjøtt og kreftfare. I en artikkel i tidsskriftet Meat Science konkluderte de med at vi ikke har sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft.  Likevel anbefaler norske kostholdsråd at vi maksimalt spiser 500 gram rødt kjøtt i uka.

Til venstre (rødt): Neu5Gc, eller N-Glykolneuraminsyre, sukkeret som menneskekroppen ikke selv lager, men som finnes i rødt kjøtt, og som kan gi betennelsesreaksjoner. Til høyre: Et lignende sukker som også finnes i menneskekroppen, Neu5Ac, eller N-acetylneuraminsyre. Dette sukkeret ligner så mye på Neu5Gc at menneskekroppen tar opp Neu5Gc. Først når immunsystemet oppdager feilen, oppstår betennelsesreaksjonen, som blant annet kan gi kreft. (Foto: Wikimedia Commons, bearbeidet av Arnfinn Christensen, forskning.no)

Skyldes gammel tilpasning

Den mekanismen forskerne fra University of California har påvist, vil uansett ikke kunne virke på andre kjøttetende dyr enn mennesker. For de har nemlig sukkeret Neu5Gc naturlig i kroppen, og får ikke kreft av å spise rødt kjøtt. Forskerne tror at mennesket mistet evnen til å lage dette sukkeret for rundt tre millioner år siden.

Grunnen til at det skjedde, kan være forsvar mot en type malaria som var vanlig på den tida. Den bandt seg til sukkeret Neu5Gc og slapp inn i kroppen på den måten. De av våre tidlige forfedre som ikke hadde dette sukkeret i i kroppen, overlevde bedre denne typen malaria.

Nå har imidlertid en ny type malaria funnet nye veier inn i menneskekroppen, og den gamle tilpasningen hvor sukkeret ble fjernet, gjør oss altså muligens mer utsatte for kreft og andre sykdommer.

Referanse:

Annie N. Samraj mfl: A red meat-derived glycan promotes inflammation and cancer progression, Proceedings of The National Academy of Sciences, 29.12.2014, sammendrag, doi:10.1073/pnas.1417508112