Amerikanske forskere mener litt penger kan gjøre det lettere å stumpe røyken, særlig for folk med dårlig råd.

Forskerne rekrutterte deltakere fra en klinikk for røykeavvenning i Texas. Deltakerne røykte minst fem sigaretter om dagen, var over 18 år og fattige. Inntektene deres lå under fattigdomsgrensen på 12 000 dollar i årlig inntekt. Det tilsvarer 90.000 kroner.

Røykerne ble delt inn i to tilfeldige grupper, som ble fulgt tett i fire uker. Den ene gruppen på 75 deltakere fikk vanlig behandling som gikk ut på informasjon om helsefaren ved røyking, støttegrupper, legetimer og røykeavvenningsmidler. 78 deltakere fikk samme behandling, men også litt penger.

For hver uke de ikke røykte, fikk de et gavekort på noen hundrelapper. Totalt kunne de få 1100 kroner i løpet av ukene behandlingen varte. 

Etter fire uker hadde halvparten av de som fikk pengebelønninger underveis, klart å stumpe røyken. Mens bare en fjerdedel av de som fikk vanlig behandling, hadde sluttet. 

Deltakerne ble fulgt opp etter tolv uker etter røykesluttdatoen. Det var fortsatt dobbelt så mange ikke-røykere i gruppa som hadde fått penger de første ukene.

Det var spesielt mange kvinnelige deltakere som fikk penger, som hadde klart å stumpe røyken. 

- Dette var overraskende fordi kvinner ofte har vanskeligere for å slutte å røyke enn menn, sier Darla Kendzor, en av forskerne bak studien, ifølge en pressemelding.

Studien ble utført av forskere fra the University of Texas Health Science Center at Houston, og ble publisert i American Journal of Public Health.

Ikke bare penger

Tord Vedøy, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), har selv forsket på sammenheng mellom sosial ulikhet og bruk av snus og røyking. Han påpeker at antallet deltakere i den amerikanske studien er få, og at det må mer forskning til om røyking og økonomi.

De amerikanske forskerne sammenligner utgiftene til belønninger ved røykeslutt, med kostnadene ved tobakksrelaterte sykdommer, og mener at det er lønnsomt å betale røykere for å slutte, så sant beløpene er små.

Vedøy påpker at det finnes andre mulige belønninger enn penger, som positive tilbakemeldinger og oppmerksomhet. Appen Slutta, som er finansiert av Helsedirektoratet, er en slik ordning.

Virker ikke på lang sikt

Alexander Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole, mener at det fremstår som underlig at man skal betale folk, for å gjøre noe som er i deres egen interesse. Han mener også at det er mindre aksept for denne typen ordninger i Norge enn i USA.

- Jeg tror ikke det viktige med dette tiltaket er at de introduserer et økonomisk insentiv. Folk har allerede ekstremt sterke insentiver til å slutte å røyke siden det er enorme helsegevinster ved å gjøre det. I dette tilfellet fungerer trolig det økonomiske insentivet primært som en liten «dult» i ryggen for å komme i gang, skriver Cappelen i en epost til forskning.no.

Han påpeker at det er en stor begrensning ved den amerikanske studien at forskerne bare så på effekten av belønning over kort tid – ialt 12 uker.

- Liknende studier som brukte økonomiske insentiver for å få folk til å trene mer, viste at det er vesentlig effekt på kort sikt, men at virkningen er mye mindre på lang sikt, skriver Cappelen.

Liten belønning gir effekt

Torleif Halkjelsvik, forsker i SIRUS, har sett lignende studier gjort i utlandet før. Han mener at små pengesummer mot røykeslutt også kan fungere i Norge.

- Det er ikke store belønninger som skal til for å få folk til å endre atferd. Små belønninger hjelper flere enn de som er under fattigdomsgrensen. Jeg vil tro at slike metoder kan brukes i Norge i et forskningsprosjekt, men jeg tviler på at politikerne ville gått med på det som et folkehelsetiltak, sier Halkjelsvik.

Han mener denne typen økonomiske tiltak kan forsvares i land med lavere avgifter, siden kostnadene for tobakkskader på helsa er så store. Men i Norge er avgiftene satt så høyt at røykerne i større grad “betaler for seg”.

Også Halkjelsvik har sett pengebelønninger blitt brukt i andre studier. Ofte er det snakk om symbolske og umiddelbare belønninger. Som når et barn får stjerner på veggen om de gjør noe bra. 

Han trekker frem en studie fra Universitetet i Newcastle i England som tok for seg nytten av økonomiske belønninger for å endre adferd for sunnere helse. Her kom forskere frem til at penger kan oppmuntre enkelte grupper for å endre atferd.

Særlig de vanskeligstilte kan dra bedre nytte av små eller store insentiver. 

- Tobakk har større verdi enn ulemper

Et stort spørsmål er selvsagt hvorfor de med dårligst råd, røyker mest.

- Lever du under fattigdomsgrensen, er ikke du så opptatt av hvordan du vil få det senere. Man ser at å røyke har større verdi enn ulemper. Man får en umiddelbar glede av å få nikotin i kroppen, det føles godt og det demper stress, uro og angst, sier Karl Erik Lund, forskningsleder ved Sirus.

- Man opplever røyking som et tidsfordriv. Og så er det ikke minst røykingens sosiale funksjoner. Man røyker sammen, og kan dele sigaretter. Her er mange positive aspekter ved røyking, sier han.

Lund mener det må gjøres mye mer forskning på akkurat dette.

Referanser:

Kendzor, Darla E. m.fl.: Financial Incentives for Abstinence Among Socioeconomically Disadvantaged Individuals in Smoking Cessation Treatment, American Journal of Public Health, november 2014, sammendrag

Lynagh, Marita C. m.fl.: What’s Good for the Goose is Good for the Gander. Guiding Principles for the Use of Financial Incentives in Health
Behaviour Change, International Society of Behavioral Medicine, november 2011, sammendrag